Bokmålsordboka
saumfare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saumfare | saumfarer | saumfor | har saumfart | saumfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| saumfart + substantiv | saumfart + substantiv | den/det saumfarte + substantiv | saumfarte + substantiv | saumfarende |
Opphav
egentlig ‘gå etter i sømmene’Betydning og bruk
undersøke nøye
Eksempel
- saumfare en med øynene