Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

valfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; førsteleddet av wallen ‘vandre’

Betydning og bruk

  1. reise til et hellig sted;
  2. i overført betydning: reise til et sted eller en hendelse som tiltrekker seg mye folk;
    Eksempel
    • det var rene valfarten til Holmenkollen

utfartsåre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

hovedvei for utfart (1) fra et sted
Eksempel
  • det er tett trafikk på alle utfartsårene

utflukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kortvarig tur eller reise;
    Eksempel
    • en fire timers utflukt med buss
  2. påskudd for å slippe unna noe;
    Eksempel
    • komme med dumme utflukter

utferd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skolen dro på utferd i skjærgården
  2. reise hjemmefra og ut i verden
    Eksempel
    • utferden fra Egypt;
    • vikingenes utferder

utfartssted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

populært mål for utfart (2)
Eksempel
  • skianlegget var et yndet utfartssted i vinterferien

utfartsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag med stor utfart (1)
Eksempel
  • de store utfartsdagene før påske- og sommerferien

utfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ferdsel eller trafikk ut fra noe
    Eksempel
    • det var stor utfart på fredag
  2. Eksempel
    • være med på en utfart

skidag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dag som brukes til skiløping
Eksempel
  • skolen har skidag i morgen;
  • søndag var en stor skidag med mye utfart

innfart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferdsel eller trafikk inn mot et sted;
til forskjell fra utfart (1)
Eksempel
  • stor innfart til byene etter skoleferien

utfartsvei, utfartsveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hovedvei for utfart (1)

Nynorskordboka 9 oppslagsord

valfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk; førsteleddet av wallen ‘vandre’

Tyding og bruk

  1. reise til ein heilag stad;
  2. i overført tyding: reise til ein stad eller ei hending som trekkjer til seg mykje folk;
    Døme
    • det var reine valfarten til Holmenkollen

utflukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kortvarig tur eller reise;
    Døme
    • ei klasse på utflukt til sjøen
  2. påskot for å sleppe unna noko;
    Døme
    • kome med allslags dumme utflukter

utferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere med på utferder til fjells;
    • skulen var på utferd langs elva
  2. reise heimanfrå og ut i verda;
    lang reise;
    Døme
    • utferd frå heimen;
    • utferda frå Egypt

utfartsåre, utfartsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hovudveg for utfart (1) frå ein stad
Døme
  • utfartsårene frå byen

utfartsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

populært mål for utfart (2)
Døme
  • stranda er ein ynda utfartsstad for ungdom

utfartsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag med mykje utfart (1)
Døme
  • søndag var ein stor utfartsdag

utfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ferdsel eller trafikk ut frå ein stad
    Døme
    • det var stor utfart frå byen før helga
  2. Døme
    • vere med på ein utfart

utfartsveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hovudveg for utfart (1)

innfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å fare eller køyre inn mot ein stad;
til skilnad frå utfart (1)
Døme
  • det var stor innfart til byen etter ferien