Bokmålsordboka
innfart
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en innfart | innfarten | innfarter | innfartene |
| hunkjønn | ei/en innfart | innfarta | ||
Betydning og bruk
ferdsel eller trafikk inn mot et sted;
til forskjell fra utfart (1)
Eksempel
- stor innfart til byene etter skoleferien