Bokmålsordboka
utfartsvei, utfartsveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utfartsveg | utfartsvegen | utfartsveger | utfartsvegene |
| en utfartsvei | utfartsveien | utfartsveier | utfartsveiene |
Betydning og bruk
hovedvei for utfart (1)