Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
148 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

forberedende prøver

Betydning og bruk

om eldre forhold: prøver ved universitet som en måtte ha avlagt før en kunne gå opp til andre universitetseksamener;
Artikkelside

sendelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidligere betegnelse for lektor som er tilsatt (på åremål) for å undervise i norsk ved et utenlandsk universitet;
Artikkelside

seminar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘planteskole’, av semen ‘frø’, opprinnelig ‘sted der det legges ned (kunnskaps)frø’

Betydning og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvelser og diskusjon
    Eksempel
    • holde et seminar over grammatiske emner;
    • studentene har seminar hver onsdag i tillegg til forelesningene
  2. møte med faglige innlegg og diskusjoner
    Eksempel
    • reise på seminar med jobben
  3. læreanstalt som utdanner prester i den romersk-katolske kirke
  4. avdeling for praktiske øvinger ved universitet eller høyskole
    Eksempel
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • det praktisk-teologiske seminar
  5. eldre betegnelse for skole som utdanner lærere
Artikkelside

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kun(t)schap

Betydning og bruk

  1. lærdom;
    Eksempel
    • ha stor kunnskap om utenlandske forhold;
    • ha gode kunnskaper i språk
  2. kjennskap eller opplysning om noen eller noe
    Eksempel
    • dette er først nå kommet til vår kunnskap

Faste uttrykk

  • kunnskapens høyborg
    sted der mye kunnskap (1) er samlet, for eksempel universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gir kunnskap om godt og ondt
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ikke uttrykkes i ord, men som en lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

forberedende

adjektiv

Betydning og bruk

som forbereder eller innleder
Eksempel
  • være på et forberedende stadium;
  • forberedende drøftinger

Faste uttrykk

  • forberedende prøver
    om eldre forhold: prøver ved universitet som en måtte ha avlagt før en kunne gå opp til andre universitetseksamener;
    jamfør examen facultatum og examen philosophicum
  • forberedende statsråd
    regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen
Artikkelside

akademisk

adjektiv

Uttale

akadeˊmisk

Opphav

av akademi

Betydning og bruk

  1. som gjelder universitet eller akademikere
    Eksempel
    • akademisk utdanning;
    • akademisk frihet, miljø
  2. Eksempel
    • akademisk stil, kunst
  3. uten praktisk betydning;
    teoretisk;
    livsfjern
    Eksempel
    • dette har bare akademisk interesse

Faste uttrykk

  • akademisk kvarter
    kvarter over en hel time da en forelesning begynner (opprinnelig et kvarter for sent); tid som går fra et arrangement var bestemt til å begynne, til det virkelig begynner
Artikkelside

universitetsbygning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bygning som huser et universitet (1)
Artikkelside

universitetsprofessor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

professor ved et universitet
Artikkelside

universitetsrektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rektor ved et universitet
Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

sendelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidlegare nemning for lektor som er tilsett (på åremål) for å undervise i norsk ved eit utanlandsk universitet;
Artikkelside

seminar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘planteskule’, av semen ‘frø’, opphavleg ‘stad der ein legg ned (kunnskaps)frø’

Tyding og bruk

  1. undervisningsform med vekt på praktiske øvingar og diskusjon
    Døme
    • halde seminar over grammatiske emne;
    • undervisninga på faget er ei blanding av førelesingar, seminar og gruppearbeid
  2. møte med faglege innlegg og diskusjonar
    Døme
    • reise på seminar med jobben
  3. presteskule i den romersk-katolske kyrkja
  4. avdeling for praktiske øvingar ved universitet og høgskular
    Døme
    • praktisk-pedagogisk seminar;
    • praktisk-teologisk seminar
  5. eldre nemning for skule som utdannar lærarar
Artikkelside

semesteravgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avgift som ein må betale kvart halvår, særleg brukt om avgift som studentar ved universitet og høgskular betaler
Artikkelside

semester

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (cursus) semestris ‘(periode på) seks månader’

Tyding og bruk

periode på eit halvt år, særleg brukt om undervisning på universitet og skular
Døme
  • studentane hadde eksamen kvart semester
Artikkelside

kunnskap

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk kun(t)schap

Tyding og bruk

  1. lærdom;
    Døme
    • han har stor kunnskap om tilhøva;
    • ha gode kunnskapar i språk
  2. kjennskap eller opplysning om nokon eller noko

Faste uttrykk

  • kunnskapens høgborg
    stad der mykje kunnskap (1) er samla, til dømes universitet eller bibliotek
  • kunnskapens tre
    • treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt;
      kunnskapstreet
    • kunnskap, lærdom
  • taus kunnskap
    kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside

førebuande

adjektiv

Tyding og bruk

som førebur eller innleier
Døme
  • førebuande drøftingar;
  • det må gjerast førebuande arbeid

Faste uttrykk

  • førebuande prøver
    om eldre forhold: prøver ved universitet som ein måtte ha avlagt før ein kunne gå opp til andre universitetseksamenar;
    jamfør examen facultatum og examen philosophicum
  • førebuande statsråd
    regjeringsmøte før ordinært statsråd hos kongen
Artikkelside

opptak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å ta opp nokon til eit studium, ei foreining eller anna;
    Døme
    • opptaket av studentar ved eit universitet
  2. det å ta opp i seg
    Døme
    • opptaket av næringsstoff i planter
  3. det å ta på seg noko, til dømes lån
    Døme
    • opptak av lån til investeringar
  4. innspeling eller registrering av lyd, bilete og liknande
    Døme
    • opptaket av ein film;
    • opptak frå ein konsert

Faste uttrykk

  • gjere opptak til
    ta initiativet til
    • gjere opptak til eit samarbeid;
    • dei gjorde opptaket til nye verksemder
Artikkelside

botanisk

adjektiv

Uttale

botaˊnisk

Tyding og bruk

som gjeld, er særmerkt for botanikk

Faste uttrykk

  • botanisk hage
    hageanlegg (særleg ved universitet og høgskular) der plantene er ordna etter eit visst vitskapleg system med tanke på studium eller opplæring i botanikk
Artikkelside

akademisk

adjektiv

Uttale

akadeˊmisk

Opphav

av akademi

Tyding og bruk

  1. som gjeld universitet eller akademikarar
    Døme
    • akademisk utdanning;
    • akademisk fridom, miljø
  2. Døme
    • akademisk stil, kunst
  3. utan praktisk interesse;
    teoretisk;
    livsfjern
    Døme
    • dette har berre akademisk interesse

Faste uttrykk

  • akademisk kvarter
    kvarter over heil time da ei førelesing byrjar (opphavleg eit kvarter for seint);
    tid som går frå eit arrangement var meint å byrje, til det verkeleg byrjar
Artikkelside

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten a;
    • stor A;
    • A kjem først i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Døme
    • kammertonen er einstroken a
  3. merke på at noko kjem først
    Døme
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • ingen fekk A på eksamen

Faste uttrykk

  • frå A til B
    frå ein stad til ein annan
  • frå A til Å
    frå byrjing til slutt
  • har ein sagt A, får ein seie B
    har ein først begynt på noko, må ein fullføre det
Artikkelside
Side 1 av 9