Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

under 1

substantiv intetkjønn

Uttale

un´der

Opphav

norrønt undr

Betydning og bruk

overnaturlig hendelse med betydningsfullt positivt resultat;
Eksempel
  • bli helbredet ved et under;
  • det var et under at han klarte eksamen;
  • et av naturens store undere

Faste uttrykk

  • opp i under over
    svært forundret over (noe)
    • være opp i under over resultatet
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

rubb 1

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør lavtysk rump un stump

Faste uttrykk

Artikkelside

ditt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dit (un dat) ‘dette her (og det der)'

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det ene og det andre
    • folk bekymrer seg for ditt og datt
Artikkelside

ad undas

adverb

Uttale

ad unˊdas

Opphav

fra latin ‘til bølgene’

Faste uttrykk

  • gå ad undas
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • hele arrangementet gikk ad undas
Artikkelside

uhyre 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk un(ge)hure ‘ublid, veldig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uhyre flodbølge;
    • uhyre vidder;
    • det skapte en uhyre interesse
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • uhyre viktig;
    • uhyre spennende;
    • spille en uhyre stor rolle
Artikkelside

ulempe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk un(ge)limpe; jamfør lempe (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • veie fordeler og ulemper mot hverandre
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; samanheng med latin in- og gresk a(n)-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) som viser at heile ordet har nektande eller motsett tyding;
    i ord som ufarleg, umogleg og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noko dårleg;
    i ord som ugjerning og uvêr
  3. prefiks (1) med forsterkande tyding;
    i ord som ustyggjeleg og utal
Artikkelside

under 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

un´der

Opphav

norrønt undr

Tyding og bruk

overnaturleg hending eller gjerning med lykkeleg utfall;
Døme
  • bli frisk ved eit under;
  • berre eit under kan redde laget frå nedrykk;
  • det var eit under at vi berga oss

Faste uttrykk

  • opp i under over
    svært forundra over (noko)
    • vere opp i under over utfallet
Artikkelside

rubb 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

jamfør lågtysk rump un stump

Faste uttrykk

Artikkelside

ditt

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dit (un dat) ‘dette her (og det der)'

Faste uttrykk

  • ditt og datt
    det eine og (eller) det andre
    • det blir forventa både ditt og datt
Artikkelside

ad undas

adverb

Uttale

ad unˊdas

Opphav

frå latin ‘til bølgjene’

Faste uttrykk

  • gå ad undas
    gå tapt;
    ikkje bli noko av
    • heile arrangementet gjekk ad undas
Artikkelside

uhyre 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk un(ge)hure ‘ublid’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei uhyre mengd;
    • ei uhyre interesse for boka
  2. brukt som forsterkande adverb: svært
    Døme
    • uhyre viktig;
    • uhyre sjeldan;
    • det er uhyre vanskeleg;
    • novellene er uhyre interessante
Artikkelside