Nynorskordboka
rubb
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein rubb | rubben | rubbar | rubbane |
Opphav
jamfør òg lågtysk rump un stump; kanskje av rubbeTyding og bruk
smårusk
Faste uttrykk
- rubb og rakealt i hop, laust og fast, smått og stort
- rubb og stubbalt i hop, laust og fast, smått og stort