Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

vakuum

substantiv intetkjønn

Uttale

va´kum

Opphav

fra latin, av vacuus ‘tom’

Betydning og bruk

  1. lufttomt rom;
    rom (i beholder) med lavt lufttrykk;
    Eksempel
    • skape vakuum i en kopp;
    • pakke skinka i vakuum
  2. i overført betydning: overgang mellom to faser der det ikke skjer noe;
    tomrom
    Eksempel
    • et åndelig vakuum;
    • faget utvikler seg ikke i et vakuum;
    • det oppstod et vakuum etter at regimet falt
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    1. åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    2. nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

tomrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rom eller plass som det ikke er noen eller noe på, eller som ikke er utnyttet eller fylt
    Eksempel
    • et isolerende tomrom mellom veggene;
    • det er et tomrom midt på raden
  2. Eksempel
    • det er mange tomrom i teksten
  3. plass det er vanskelig å fylle;
    Eksempel
    • det ble et stort tomrom etter henne;
    • fylle et tomrom
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. av betydelig utstrekning eller omfang;
    diger, dryg, svær;
    motsatt liten (1);
    jamfør større, størst
    Eksempel
    • store hus;
    • vokse seg stor og sterk;
    • være stor for alderen;
    • en stor by;
    • de største landene i verden;
    • en stor flokk;
    • en stor familie;
    • et stort smil
  2. som gjør mye av seg;
    Eksempel
    • en stor bedrift;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • tjene store penger;
    • en stor del av innbyggerne;
    • stor forskjell;
    • i stor målestokk;
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • ikke spise stort
    • brukt som adverb:
      • hun gledet seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noe;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • kjøpe inn i stort
  3. brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
    Eksempel
    • et beløp, stort kr 45 000;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Eksempel
    • tidens store politiske spørsmål;
    • det store spørsmål er…;
    • en stor dag;
    • trekke opp de store linjene;
    • i store trekk;
    • arbeide for større rettferdighet;
    • en stor glede;
    • en stor sorg;
    • med største fornøyelse
  5. Eksempel
    • ha store tanker om noen eller noe
  6. Eksempel
    • bruke store ord
  7. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
  8. dyktig, berømt
    Eksempel
    • en stor vitenskapsmann;
    • en stor idrettsutøver;
    • en av våre største skuespillere
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noe stort av henne
  9. overmodig
    Eksempel
    • være stor på det
  10. ordentlig, riktig
    Eksempel
    • du er en stor tosk;
    • han var en stor unge all sin tid
  11. flott, fin
    Eksempel
    • ikke være stort vant;
    • holde et stort selskap
  12. full, hel
    Eksempel
    • den store kjærligheten;
    • det store tomrom
  13. Eksempel
    • være stor nok til å innrømme en feil
  14. brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
    Eksempel
    • du store Gud!
    • du store verden!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • i det store og hele
    alt i alt, stort sett, jevnt over
  • ikke stort annet
    ikke særlig mer;
    nesten bare
    • ikke se stort annet enn svarte skogen;
    • de fleste vet ikke stort annet om meg
  • ikke stort over
    ikke særlig mer enn
    • han kan ikke være stort over 20 år;
    • ikke stort over minstepensjon
  • se stort på
    vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
    være mild og overbærende
    • se stort på det
  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • stort sett
    vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
    vanligvis
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

utfylling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å fylle et tomrom, en åpning, et hull eller lignende;
    noe som fyller et tomrom, en åpning, et hull eller lignende
    Eksempel
    • et fundament for videre utfylling av havna
  2. det å skrive i de tomme feltene på et skjema eller lignende;
    Eksempel
    • utfylling av blanketter
  3. det å gjøre noe mer fullstendig;
    Eksempel
    • temaheftet er en fin utfylling til læreboka
  4. i grammatikk: setningsledd som kreves av et annet setningsledd for at setningen skal være velformet
    Eksempel
    • verbet krever en utfylling
Artikkelside

luke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lem, liten dør til å stenge en åpning med;
    lem til å dekke lasterom med
    Eksempel
    • mannskapet tok av lukene
  2. åpning, glugge i en vegg, et skipsdekk eller lignende
    Eksempel
    • sitte i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. lasterom på skip
    Eksempel
    • skipet har fem luker, to akterut og tre forut
  4. lomme (2), mellomrom, tomrom, for eksempel mellom spillere på en fotballbane
    Eksempel
    • parkere i en luke;
    • det oppstod farlige luker i forsvaret;
    • det ble en luke på ti meter mellom teten og hovedfeltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

luft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne
Artikkelside

intet 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som ikke er, ikke eksisterer;
Eksempel
  • føle seg kastet ut i det store intet
Artikkelside

luftrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. luftfylt tomrom, for eksempel i en vegg
  2. luftområde over land- og sjøterritorium;
Artikkelside

kaos

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk khaos ‘gap, avgrunn’

Betydning og bruk

  1. tilstand preget av uorden og forvirring
    Eksempel
    • kaos på kjøkkenet;
    • det rådde politisk kaos i landet
  2. i gresk mytologi: tomrom som var før verden ble skapt;
    motsatt kosmos
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

vakuum

substantiv inkjekjønn

Uttale

va´kum

Opphav

frå latin, av vacuus ‘tom’

Tyding og bruk

  1. lufttomt rom;
    rom (i behaldar) med lågt lufttrykk;
    Døme
    • bruke varm luft for å skape vakuum;
    • skinka var pakka i vakuum
  2. i overført tyding: overgang mellom to fasar der det ikkje skjer noko;
    tomrom
    Døme
    • eit åndeleg vakuum;
    • politikken blir ikkje utforma i eit vakuum;
    • artisten var ikkje førebudd på det vakuumet som oppstod etter turneen
Artikkelside

tomrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rom eller plass som det ikkje er nokon eller noko i eller på, eller som ikkje er fylt eller utnytta
    Døme
    • eit tomrom innmed veggen;
    • eit tomrom i benkerada
  2. Døme
    • tanken blir hengande i eit tomrom;
    • det er mange tomrom i teksta
  3. plass det er vanskeleg å fylle;
    Døme
    • det vart eit tomrom da mor døydde
Artikkelside

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling
Artikkelside

luke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lem, lita dør til å stengje ei opning med
  2. opning, glugge i ein vegg, eit skipsdekk og liknande
    Døme
    • sitje i luka på postkontoret;
    • skalke lukene
  3. Døme
    • parkere i ei luke;
    • løparen fekk ei luke til resten av feltet

Faste uttrykk

  • luft i luka
    liv og røre
Artikkelside

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne
Artikkelside

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  4. Døme
    • det var berre hole frasar
  5. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand
Artikkelside

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    1. opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    2. nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside

gape

gapa

verb
kløyvd infinitiv: gapa

Opphav

norrønt gapa

Tyding og bruk

  1. opne munnen;
    ha munnen vidopen
    Døme
    • gap opp!
    • krokodilla gapte høgt
  2. glo dumt eller forundra (med open munn);
    Døme
    • ho vart berre ståande og gape
  3. rope, skråle;
    skravle;
    skjemte
    Døme
    • ho gapa og lo
  4. stå open;
    glipe mykje
    Døme
    • såret gapte
    • brukt som adjektiv
      • eit gapande sår;
      • eit gapande hol i skroget;
      • late etter seg eit gapande tomrom

Faste uttrykk

  • gape over
    1. ta inn i munnen
      • gape over brødskiva
    2. prøve å rå med
      • gape over for mykje
Artikkelside

luftrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. luftfylt tomrom, til dømes i ein vegg
  2. luftområde over land- og sjøterritorium;
Artikkelside

lakune

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin lacuna ‘hol, grop’; same opphav som lagune

Tyding og bruk

manglande del, særleg i ein tekst;
tomrom
Døme
  • eit handskrift med store lakuner
Artikkelside