Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
729 treff

Bokmålsordboka 361 oppslagsord

T, t

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

språklyden og bokstaven t
Artikkelside

T

symbol

Betydning og bruk

symbol for
  1. absolutt temperatur, termodynamisk temperatur
Artikkelside

seksuell legning

Betydning og bruk

preferanse med hensyn til hvilke(t) kjønn en tiltrekkes seksuellt av;
Artikkelside

seksuell orientering

Betydning og bruk

preferanse med hensyn til hvilke(t) kjønn en tiltrekkes seksuelt av;
Artikkelside

seaborgium

substantiv intetkjønn

Opphav

etter navnet til den amerikanske kjernekjemikeren G.T. Seaborg, 1912–1999

Betydning og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

seksuell

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder lyster og drifter knyttet til sex og forplantning;
Eksempel
  • drøfte seksuelle spørsmål;
  • seksuell tilfredsstillelse

Faste uttrykk

  • seksuell debut
    første samleie
  • seksuell lavalder
    alder en person må ha nådd for at seksuell omgang med personen ikke skal være forbudt etter loven, i Norge 16 år
  • seksuell legning
    preferanse med hensyn til hvilke(t) kjønn en tiltrekkes seksuellt av
  • seksuell orientering
    preferanse med hensyn til hvilke(t) kjønn en tiltrekkes seksuelt av
Artikkelside

bekjent

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

  1. som en kjenner til;
    Eksempel
    • gjøre seg bekjent med noe eller noen
  2. brukt som substantiv: person som en kjenner;
    Eksempel
    • en bekjent av meg;
    • mange av mine bekjente deltok på møtet

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av
Artikkelside

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt, terapøi´t

Opphav

fra gresk ‘tjener, pleier’

Betydning og bruk

person som driver eller har til yrke å drive terapi
Artikkelside

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, noe uvanlig stort’

Betydning og bruk

prefiks (1) som viser at enheten som etterleddet angir, skal multipliseres med en billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt
Artikkelside

med omsyn til

Betydning og bruk

når det gjelder;
forkortet m.o.t.;
Se: omsyn
Artikkelside

Nynorskordboka 368 oppslagsord

T 1, t 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

konsonantlyden og bokstavteiknet t
Døme
  • stor T;
  • liten t
Artikkelside

T 2

symbol

Tyding og bruk

  1. i rekning; for tera-
  2. i fysikk; for måleininga tesla
  3. for absolutt temperatur;
  4. i kjemi; for tritium
Artikkelside

seaborgium

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske kjernekjemikaren G.T. Seaborg 1912–1999

Tyding og bruk

syntetisk, radioaktivt grunnstoff (1) med atomnummer 106;
kjemisk symbol Sg
Artikkelside

tonn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som tønne

Tyding og bruk

  1. måleining for masse = 1000 kilogram;
    symbol t
    Døme
    • skulpturen veide fleire tonn
  2. brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
    Døme
    • ti tonns akseltrykk;
    • 15-tonns lastebåt
  3. stor mengde
    Døme
    • han åt eit tonn komle til middag
  4. om eldre forhold: registertonn
Artikkelside

terapeut

substantiv hankjønn

Uttale

terapæuˊt eller  terapøi´t

Opphav

frå gresk ‘tenar, pleiar’

Tyding og bruk

person som driv eller har til yrke å drive terapi
Artikkelside

tera-

prefiks

Opphav

av gresk teras ‘uhyre, misfoster’

Tyding og bruk

prefiks (1) som syner at eininga som etterleddet gjev, skal multipliserast med ein billion (1012);
symbol T;
i ord som terawatt
Artikkelside

sortiment

substantiv inkjekjønn

Uttale

sortimenˊt eller  sortimanˊg

Opphav

av italiensk sortire; samanheng med sort

Tyding og bruk

tilbod av varer eller produkt i ein butikk;
jamfør assortiment
Artikkelside

akutt 2

substantiv hankjønn

Uttale

akutˊt

Opphav

jamfør akutt (3

Tyding og bruk

kortord for akuttavdeling;
Døme
  • bli lagt inn på akutten
Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

  1. styre køyretøy, maskin eller liknande
    Døme
    • køyre bil;
    • dei skal lære å køyre gravemaskin;
    • køyre hest;
    • bussen har køyrt i grøfta
  2. frakte eller skysse med eit køyretøy
    Døme
    • køyre stein i trillebåra;
    • eg kan køyre deg heim etterpå
  3. om køyretøy: vere i fart;
    Døme
    • bussen køyrer kvar dag
  4. reise eller fare med eit køyretøy
    Døme
    • køyre forbi;
    • køyre heim;
    • køyre landevegen;
    • bilen køyrer i 80 km/t;
    • dei køyrde ti mil
  5. halde i gang;
    Døme
    • fabrikken køyrde tre skift;
    • køyre på for fullt
  6. setje i gang;
    Døme
    • kinoen køyrer filmen fleire gonger;
    • operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
    • dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
  7. Døme
    • dei køyrer slalåm;
    • køyre på rattkjelke
  8. Døme
    • køyre kniven i noko;
    • køyre noko fast
  9. Døme
    • køyre nokon på dør

Faste uttrykk

  • kome ut å køyre
    råke ut i vanskar
  • køyre hardt
    • presse ein motor opp i høg yting
    • drive nokon hardt;
      oppsede
  • køyre i seg
    sluke mat eller drikke
  • køyre inn
    • ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkøyring (3)
      • køyre inn det nye systemet
    • ta att eit forsprang;
      nå att
      • ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
      • dei håper å køyre inn forseinkinga
  • køyre noko i grøfta
    øydeleggje noko;
    vanstyre
    • dei køyrde verksemda i grøfta
  • køyre opp
    • setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
      brøyte
      • han køyrer opp skiløyper kvar vinter
    • ta sertifikat
  • køyre over
  • køyre seg fast
    bli ståande, ikkje kome lenger;
    kome opp i store vanskar
Artikkelside

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak
Artikkelside
Side 1 av 37