Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
129 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

lukket med sju segl

Betydning og bruk

helt lukket, så ingenting slipper ut;
Se: segl
Eksempel
  • min munn er lukket med sju segl;
  • hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside

sekret 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin secretus ‘adskilt, hemmelig’, opprinnelig sigillum secretum ‘hemmelig segl’

Betydning og bruk

om eldre forhold: det private seglet (1 til en fyrste
Artikkelside

seilbrett, seglbrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett (2 av glassfiberplast med segl på som en person kan stå på og segle;
Eksempel
  • hun har stått på seilbrett i over førti år
Artikkelside

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekantet eller firkantet, som er festet i en mast (1) eller lignende på en båt, et skip eller annet fartøy, og som fanger vinden og driver fartøyet framover
    Eksempel
    • heise seil;
    • skuta hadde alle seilene oppe;
    • store, hvite seil
  2. utspent duk eller presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • sitte under seilet

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve seil
    • ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
      • vi må berge seilene i slikt vær;
      • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
      • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
    • sette ned tempoet, bremse
  • for fulle seil
    • med alle seilene heist og dermed i høy fart
      • barken satte kursen hjemover for fulle seil
    • med stor kraft, fart og energi
      • økonomien går for fulle seil
  • sette alle seil til
    • ha alle seilene heist og seile i stor fart
    • sette alle krefter inn;
      sette alle kluter til
      • vi må sette alle seil til for å redde lokalbutikken
  • sette seil
    • heise seilene på et fartøy slik at det kan seile
    • sette i gang, starte
  • ta rev i seilene
    • trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
    • gå mer forsiktig fram;
      moderere seg
  • under seil
    på reise;
    underveis
    • galeasen var under seil mot fremmede strender
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

segllakk

substantiv hankjønn

Opphav

av segl (1

Betydning og bruk

fast masse av harpiks med terpentin og fargestoff som blir brukt til å forsegle (1) brev, pakker og lignende
Artikkelside

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev
  2. stempel eller ring med mønster som brukes til å lage avtrykk i voks, lakk og lignende;
    Eksempel
    • kongens segl

Faste uttrykk

  • lukket med sju segl
    helt lukket, så ingenting slipper ut
    • min munn er lukket med sju segl;
    • hele staben hadde munnen lukket med sju segl
Artikkelside

besegle

verb

Uttale

besegˊle

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’

Betydning og bruk

Eksempel
  • besegle en overenskomst;
  • besegle et vennskap;
  • dermed var deres skjebne beseglet
Artikkelside

signet

substantiv intetkjønn

Uttale

signeˊt eller  singneˊt

Opphav

fra latin ‘lite segl’

Betydning og bruk

stempel med inngravert figur, tegn, navn eller initialer som er kjennetegnet til en person eller institusjon;
Artikkelside

sigillografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør sigill og -grafi (1

Betydning og bruk

vitenskap om segl (1;
Artikkelside

sigill

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 108 oppslagsord

velar 2

adjektiv

Opphav

av latin velum ‘segl’

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttala med baktungeryggen mot ganeseglet
Døme
  • g og k er velare språklydar
Artikkelside

segl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt segl

Tyding og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Døme
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside

under segl

Tyding og bruk

på reise;
undervegs;
Sjå: segl
Døme
  • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

toppsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(oftast trekanta) segl over gaffelsegl
Artikkelside

storsegl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nedste segl på stormast
Artikkelside

sjalupp

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘nøtteskal’

Tyding og bruk

båt med årer eller segl brukt til å føre folk til eller frå større (krigs)skip
Artikkelside

uthalar

substantiv hankjønn

Opphav

etter nederlandsk

Tyding og bruk

tau eller liknande som eit segl blir halt ut med (langs ein bom eller liknande)
Artikkelside

bramsegl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nederlandsk bramzeil

Tyding og bruk

råsegl som blir heist over mersseglet;
fjerde segl frå dekket

Faste uttrykk

Artikkelside

sneisegl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av snei

Tyding og bruk

trekanta segl (2, 1) som står i lengderetninga på eit fartøy
Artikkelside