Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
27 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

stabsoffiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. offiser som tjenestegjør ved en stab (1)
  2. høyere offiser fra og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Stab, opprinnelig om ‘kommandostav’ som var et merke på militær makt; samme opprinnelse som stav

Betydning og bruk

  1. personell under militær sjef, særlig om administrativ eller planleggende militær avdeling
    Eksempel
    • tjenestegjøre ved staben
  2. personale i en større bedrift som utfører administrativt, planleggende og koordinerende arbeid
  3. Eksempel
    • firmaet har en stor stab av flinke medarbeidere
Artikkelside

tjenerstab

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stab (3) av tjenere i en større husholdning;
Artikkelside

arbeid i linje

Betydning og bruk

arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
jamfør stab (2);
Se: linje
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, betydning 5 etter tysk, betydning 6 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. hogd trestamme
    Eksempel
    • kjøre stokker til saga;
    • huset var tømret av svære stokker;
    • bli stiv som en stokk;
    • stå som en stokk
  2. tverrtre
    Eksempel
    • dørstokk, sengestokk
  3. Eksempel
    • gå med stokk;
    • spaserstokk, taktstokk
    • i sammensetninger: stav til å måle med
      • tommestokk, gradestokk
  4. (tykk) stengel på visse planter
    Eksempel
    • rotstokk, vinstokk
  5. langstrakt, rund malmforekomst
  6. flokk, stab (3)
    Eksempel
    • arbeidsstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • kjøreturen gikk over stokk og stein
    • gå uvørent eller slurvete for seg;
      være ute av kontroll
      • utviklingen har gått over stokk og stein i det siste
Artikkelside

linje

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin linea, av linum ‘lin’, opprinnelig ‘tråd av lin’; jamfør line

Betydning og bruk

  1. smal stripe, (tenkt) strek
    Eksempel
    • en stiplet linje;
    • en notatblokk med linjer til å skrive på;
    • stien skar seg i en nesten rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: størrelse med bare én dimensjon
    Eksempel
    • trekke en linje mellom to punkter
  3. omriss eller kontur som danner en (tenkt) strek langs ytterkantene av noe
    Eksempel
    • linjene i landskapet;
    • en bil med fine linjer
  4. vannrett rad eller rekke av ord, tall, noter eller lignende
    Eksempel
    • et vers på fire linjer;
    • skriv noen linjer om hvordan du har det!
    • svaret står på tredje linje;
    • spille første linje av sangen på gitar
  5. rad, rekke eller sjikt av personer, enheter eller lignende
    Eksempel
    • soldatene stod på linje ved siden av hverandre;
    • være i fremste linje i arbeidet mot doping
  6. rekke av slektninger oppover eller nedover i generasjonene;
    slektslinje, slektsgren
    Eksempel
    • etterkommere i rett nedstigende linje
  7. forbindelse mellom hendelser, fenomener og lignende
    Eksempel
    • boka ble begynnelsen på en oppadgående linje i forfatterskapet
  8. kanal eller forbindelse som muliggjør kommunikasjon;
    Eksempel
    • brudd på linja;
    • rydde linja før neste toga
  9. framgangsmåte;
    Eksempel
    • de er enige om de store linjene;
    • ha helt klare linjer for hva de må gjøre når en krise oppstår;
    • føre en hard linje i forhandlingene;
    • ulike mediers redaksjonelle linje
  10. i Forsvaret: mobiliseringsstyrke av de 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til forskjell fra landvern
  11. eldre betegnelse for studieretning
    Eksempel
    • praktisk eller teoretisk linje;
    • allmennfaglig linje
  12. i bestemt form: ekvator
    Eksempel
    • passere linja
  13. eldre lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knyttet til produksjon;
    jamfør stab (2)
  • holde linjen
    vente eller fortsette å lytte i telefonen
    • vennligst hold linjen
  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • over hele linja
    for alle;
    blant alle uten unntak
    • i en periode har vi måttet kutte over hele linja
  • på linje med
    • på samme måte som
      • bli vurdert på lik linje med andre søkere
    • nokså lik; jevngod med
      • tilbudet deres er på linje med de beste i utlandet
  • stamme fra noen i like linje
    nedstamme direkte gjennom bare mannlige ledd (10)
  • være på linje
    ha samme syn, være enig
    • i denne saken er vi faktisk helt på linje
Artikkelside

tøymester

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Zeugmeister; av tøy (2 med foreldet betydning ‘utrustning’

Betydning og bruk

våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab med ansvar for forsynings- og reparasjonstjeneste
Artikkelside

kontraktering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kontraktering av stab og skuespillere til en film
Artikkelside

medarbeider

substantiv hankjønn

Opphav

av med (2

Betydning og bruk

person som arbeider sammen med noen, særlig i en stab;
Eksempel
  • firmaet trenger nye medarbeidere
Artikkelside

diplomati

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk diplomatikk

Betydning og bruk

  1. kunsten å føre forhandlinger med andre stater;
    diplomatisk virksomhet
    Eksempel
    • det pågår et intenst diplomati for å få løst saken
  2. etat som driver diplomati (1);
    stab av diplomater
    Eksempel
    • gå inn i diplomatiet;
    • hele diplomatiet var til stede;
    • avisen siterer kilder i diplomatiet
  3. klok og smidig framgangsmåte
    Eksempel
    • det krevde litt diplomati å få et godt møteresultat
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stabsoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. offiser som gjør teneste i ein stab (1)
  2. høgare offiser frå og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover
Artikkelside

stab

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Stab, opphavleg om ‘kommandostav’ som var eit merke på militær makt; same opphav som stav

Tyding og bruk

  1. personell under ein militær sjef, særleg om ei administrativ eller planleggjande militær avdeling
    Døme
    • gjere teneste ved staben
  2. personell i ei større bedrift som utfører administrativt, planleggjande og koordinerande arbeid
  3. Døme
    • firmaet har ein stab av flinke medarbeidarar
Artikkelside

tenarstab

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stab (3) av tenarar i eit større hushald;
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr, tyding 6 etter tysk; tyding 7 etter engelsk

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • tømmerstokk;
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar;
    • bli stiv som ein stokk;
    • stå som ein stokk
  2. Døme
    • dørstokk;
    • sengestokk
  3. Døme
    • spaserstokk;
    • taktstokk;
    • gå med stokk
  4. liten målereiskap (av tre)
    Døme
    • gradestokk;
    • tommestokk
  5. (tjukk) stengel på visse planter
    Døme
    • rotstokk;
    • vinstokk
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. Døme
    • arbeidsstokk;
    • kortstokk

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
Artikkelside

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    • på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    • jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan (2)
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

arbeid i linje

Tyding og bruk

arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2);
Sjå: linje
Artikkelside

medarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som arbeider i lag med nokon, særleg i ein stab;
Døme
  • vere medarbeidar i eit blad;
  • firmaet treng nye medarbeidarar
Artikkelside

dyktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; samanheng med duge

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dyktig musikar;
    • ha ein dyktig stab
    • brukt som adverb
      • framsyninga var dyktig gjennomført
  2. i stand til, før (1, 1)
  3. brukt som adverb: veldig (2), svært
    Døme
    • bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside

forsvarsstab

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stab (1) som samarbeider med forsvarssjefen i leiinga av det militære forsvaret i eit land
Artikkelside
Side 1 av 2