Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

vanning, vatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å helle eller sprute vann over noe;
    jamfør vanne (1)
    Eksempel
    • vanning av blomstene
  2. det å gi vann til noen;
    jamfør vanne (2)
    Eksempel
    • fôring og vanning av kyrne

vanne, vatne

verb

Opphav

norrønt vatna

Betydning og bruk

  1. helle eller sprute vann over
    Eksempel
    • vanne åkeren;
    • husk å vanne blomstene;
    • vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
  2. gi vann
    Eksempel
    • vanne hestene

Faste uttrykk

  • vanne ut
    1. legge i vann;
      bløyte
      • vanne ut salt kjøtt
    2. tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
      • de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
    3. få til å miste opprinnelig verdi eller innhold;
      utvanne
      • vanne ut begrepet

sprøyte 2

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

  1. sende ut væske i stråler
    Eksempel
    • bonden sprøyter vann utover åkeren;
    • han sprøytet maling på låven;
    • vi har sprøytet frukttrærne mot skadedyr
  2. Eksempel
    • vannet sprøytet innover dekket

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytet inn millioner i foretaket

sprute

verb

Opphav

opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

  1. slippe ut væske
    Eksempel
    • det sprutet vann ut av slangen
  2. Eksempel
    • dra til noen så blodet spruter;
    • søla sprutet om beina;
    • regne så det spruter
  3. Eksempel
    • kjøre så grusen spruter;
    • snøen sprutet unna skiene
  4. Eksempel
    • sprute vann på noen
  5. sende ut
    Eksempel
    • sprute gnister
  6. Eksempel
    • sprute ut i latter

spraye

verb

Uttale

sprai`e, spræi`e

Opphav

av spray

Betydning og bruk

sprute spray (2)
Eksempel
  • spraye på en vegg;
  • han sprayer seg i nesen

splatter

substantiv hankjønn

Uttale

splætˊter

Opphav

fra engelsk, av ‘sprute, klaske’

Betydning og bruk

skvette 2

verb

Opphav

av skvette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skvette vann på noen
  2. særlig om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Eksempel
    • hunden skvettet på en telefonstolpe

Faste uttrykk

  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet

gnist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gneisti

Betydning og bruk

  1. lysende eller glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
    Eksempel
    • det føk gnister fra bålet;
    • en elektrisk gnist utløste brannen
  2. sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling;
    Eksempel
    • mangle gnisten;
    • ha gnisten
  3. begynnelse til vekst eller utvikling;
    Eksempel
    • gnisten til opprøret
  4. svakt tegn;
    antydning, snev
    Eksempel
    • hun har ikke en gnist av forstand;
    • det er ikke en gnist av fornuft i forslaget
  5. om eldre forhold: telegrafist på skip

Faste uttrykk

  • slå gnister
    1. sende ut gnister
      • en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
    2. utstråle eller framkalle sterke følelser
      • det slo gnister mellom dem;
      • debatten slo gnister i sosiale medier
  • sprute gnister
    1. sende ut gnister
      • det spruter gnister fra vinkelsliperen
    2. vise sterk følelse, særlig sinne
      • hun sprutet gnister og truet med rettssak

spruteflaske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

sprutflaske

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

flaske som en kan sprute ut innholdet av ved hjelp av en innretning festet på tuten av flaska;

sprutende

adverb

Opphav

av sprute

Betydning og bruk

helt, svært
Eksempel
  • bli sprutende rød

Nynorskordboka 30 oppslagsord

sprudle

sprudla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med sprute

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vatnet sprudlar fram frå kjelda
  2. Døme
    • seltersen sprudlar i glaset
  3. i overført tyding: vise at ein er glad;
    Døme
    • sprudle av glede

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse (1 og gause

Tyding og bruk

  1. strøyme, velle, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
    Døme
    • blodet gøyser ut;
    • vatnet gøyser fram;
    • gryta gøyser over
  2. slarve, spreie rykte

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

vatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle eller sprute vatn over noko;
    jamfør vatne (1)
    Døme
    • vatning av kjøkenhagen
  2. det å gje vatn til nokon;
    jamfør vatne (2)
    Døme
    • fôring og vatning av kyrne

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne plenen;
    • har du vatna blomstrane?
    • vi må vatne treverket før vi tek til med pussinga
  2. gje vatn
    Døme
    • vatne hestane

Faste uttrykk

  • vatne ut
    1. leggje i vatn;
      bløyte
      • vatne ut pinnekjøtet
    2. setje til vatn for å gjere mildare eller dryge
      • du må vatne ut safta før du drikk henne
    3. få til å miste opphavleg verdi eller innhald
      • vatne ut omgrepet

stolpe 2

stolpa

verb

Opphav

av stolpe (1

Tyding og bruk

  1. støre til;
  2. om sjø: sprute høgt, toppe seg

sprøyte 2

sprøyta

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten; omlaga etter sprute

Tyding og bruk

  1. sende ut væske i strålar
    Døme
    • bonden sprøyter frukttrea mot skadedyr;
    • han sprøytte måling på huset;
    • vatnet vart sprøytt utover åkeren
  2. Døme
    • vatnet sprøytte innover dekk

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytt inn millionar i tiltaket

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; opphavleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

  1. sleppe ut væske
    Døme
    • det spruta vatn ut av slangen
  2. Døme
    • dra til nokon så blodet sprutar;
    • regne så det sprutar;
    • søla spruta kring føtene
  3. Døme
    • køyre så grusen sprutar;
    • snøen spruta unna skiene
  4. Døme
    • sprute vatn på nokon
  5. sende ut
    Døme
    • sprute gneistar
  6. Døme
    • sprute ut i lått

spraye

spraya

verb

Uttale

sprai`e, spræi`e

Opphav

av spray

Tyding og bruk

sprute spray (2)
Døme
  • å spraye på hus er hærverk;
  • ho sprayar seg med parfyme

skvette 2

skvetta

verb

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skvette vatn på nokon
  2. særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Døme
    • hunden skvette litt oppetter furuleggen

Faste uttrykk

  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta