Bokmålsordboka
sprøyte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sprøyte | sprøyter | sprøyta | har sprøyta | sprøyt! |
| sprøytet | har sprøytet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sprøyta + substantiv | sprøyta + substantiv | den/det sprøyta + substantiv | sprøyta + substantiv | sprøytende |
| sprøytet + substantiv | sprøytet + substantiv | den/det sprøytede + substantiv | sprøytede + substantiv | |
| den/det sprøytete + substantiv | sprøytete + substantiv | |||
Opphav
nederlandsk spuiten, omdannet etter spruteBetydning og bruk
- sende ut væske i stråler
Eksempel
- sprøyte vann utover åkeren;
- sprøyte maling på låven;
- sprøyte frukttrær mot skadedyr
Eksempel
- vannet sprøytet innover dekket
- i overført betydning:
Eksempel
- staten har sprøytet inn millioner i foretaket