Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
405 treff

Bokmålsordboka 380 oppslagsord

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

åpen

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vendt oppover’; beslektet med opp

Betydning og bruk

  1. ikke lukket eller stengt
    Eksempel
    • et åpent vindu;
    • skjorta er åpen i halsen;
    • veien over fjellet er åpen for trafikk;
    • en åpen bok
  2. ikke tildekket;
    uten ly
    Eksempel
    • en åpen båt;
    • stedet ligger åpent for vind og vær
  3. med god plass fritt utsyn;
    vid
    Eksempel
    • komme ut i åpent hav;
    • en stor, åpen slette
  4. som ikke er fylt;
    tom, ledig
    Eksempel
    • skjemaet har en åpen plass til underskrift;
    • stillingen står åpen ut året
  5. tilgjengelig for offentligheten
    Eksempel
    • museet er åpent på søndager;
    • partiet arrangerte et åpent møte
  6. som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
    Eksempel
    • arbeide for et åpnere samfunn
  7. uten forbehold;
    Eksempel
    • være åpen mot noen
    • brukt som adverb:
      • snakke åpent om noe
  8. klar, tydelig;
    • brukt som adverb:
      • en åpent homofil fotballspiller
  9. Eksempel
    • ha et åpent blikk for skjevhetene i samfunnet;
    • være åpen for motpartens synspunkter
  10. ikke avgjort, uløst
    Eksempel
    • et åpent spørsmål
  11. med mulighet for utvidelser;
    som kan bygges videre ut
    Eksempel
    • dataspill med fleksible og åpne systemer
  12. om vokal: som dannes med lav tungestilling;
    om stavelse: som slutter på vokal

Faste uttrykk

  • for åpen scene
    1. med sceneteppet trukket fra
      • applaus for åpen scene
    2. som alle kan observere
      • krangle for åpen scene
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • holde øyne og ører åpne
    følge nøye med
  • holde åpen
    la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
  • ligge åpent i dagen
    være helt tydelig
    • årsaken lå åpent i dagen
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • på åpen gate
    i full offentlighet så forbipasserende kan se det
    • bli slått ned på åpen gate
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • ta imot med åpne armer
    ta imot med velvilje og glede
  • under åpen himmel
    ute i det fri
  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
  • åpent landskap
    1. landskap uten skog, åser eller fjell som stenger for utsyn
  • åpent sår
    1. sår som ikke har fått skorpe
    2. vond konflikt
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

  1. med maksimalt innhold;
    fylt (til randen)
    Eksempel
    • et fullt glass med vann;
    • ha fullt program;
    • være full av ideer;
    • gjestelisten er full;
    • ha hendene fulle av kopper og glass;
    • bussene er fullere enn de pleier
  2. fullstending, komplett, hel, uavgrenset
    Eksempel
    • oppgi fullt navn;
    • være ansatt i full stilling;
    • jeg mener det i fullt alvor!
    • være i sin fulle rett;
    • stå i full blomst;
    • ha full kontroll på alle detaljene;
    • være ved full bevissthet
    • brukt som adverb
      • stå fullt på høyde;
      • tro fullt og fast på;
      • ikke fullt så mye
  3. Eksempel
    • drikke seg full;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • dørgende full

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • for fulle mugger
    av all sin kraft;
    fullt ut;
    for fullt
    • sette i gang for fulle mugger
  • for fullt
    med alt en har;
    med toppfart
    • hun satset for fullt på musikken;
    • maskinen går for fullt
  • fullt hus
    1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
      • spille for fullt hus
    2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
    3. beste mulige resultat
      • hun skåret fullt hus
  • fullt ut
    aldeles, fullstendig
  • ha fullt opp av
    ha rikelig av
  • ha hendene fulle
    ha mye å gjøre;
    være travel
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • like fullt
    ikke desto mindre;
    likevel, enda
    • det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • til fulle
    så det holder
    • rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde
Artikkelside

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • skjære to små stykker av kaka;
    • et stykke av åkeren;
    • lese et stykke av en bok
  2. enkelt ting eller individ av flere lignende;
    forkortet stk
    Eksempel
    • eplene koster to kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noe
  4. del av vei;
    Eksempel
    • hytta lå et stykke fra sjøen;
    • hun fulgte meg et stykke før hun snudde
  5. i overført betydning: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Eksempel
    • de har kommet et stykke opp i årene;
    • han har et godt stykke igjen før han kan slå de beste
  6. (kortere) tekst;
    Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  7. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et fantastisk stykke av Ibsen;
    • spille stykker av Grieg
  8. arbeid eller oppgave som er i gang eller som er utført;
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst

Faste uttrykk

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • et stykke på vei
    i noen utstrekning;
    til en viss grad;
    delvis
    • jeg kan et stykke på vei være enig;
    • huslånet hjalp dem et stykke på vei
  • i det stykket er de like
    på det punktet er de like
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • i stykker
    i ulike biter;
    fra hverandre
    • rive kontrakten i stykker;
    • huset ble sprengt i stykker;
    • vasen falt i gulvet og gikk i stykker;
    • stolen har falt i stykker og blitt ubrukelig
  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder;
    når alt kommer til alt
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag
Artikkelside

uspillelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke egner seg til eller er svært vanskelig å framføre eller spille
Eksempel
  • et uspillelig lesedrama
Artikkelside

utakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør takt (1

Betydning og bruk

  1. avvik eller forskjell i rytme
    Eksempel
    • spille i utakt;
    • gå i utakt
  2. mangel på samsvar eller enighet
    Eksempel
    • de er i utakt med hverandre;
    • politikken er i utakt med tiden
Artikkelside

hardcore

adjektiv

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

svært dedikert eller engasjert;
ekstrem, ihuga
Eksempel
  • hardcore fans;
  • spille hardcore punk;
  • de som står bak tyveriet, er hardcore kriminelle
Artikkelside

game 3

verb

Uttale

geiˋme

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

spille dataspill
Eksempel
  • jenter som gamer;
  • game hele natta
Artikkelside

curle

verb

Uttale

køˋrle

Opphav

av engelsk curl ‘krølle, tvinne’

Betydning og bruk

  1. få noe til å bevege seg med rotasjon, særlig i fotball og curling;
    Eksempel
    • få steinene til å curle;
    • curle ballen i mål
  2. spille curling
    Eksempel
    • vi curler hver søndag
Artikkelside

trumfkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spillkort i trumf (1)
    Eksempel
    • spille ut et trumfkort;
    • ta stikket med et trumfkort
  2. i overført betydning: middel eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • billigere drivstoff er partiets trumfkort i valgkampen;
    • de frykter at konkurrenten har et hemmelig trumfkort
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

dunk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tønneforma behaldar;
Døme
  • ein dunk med øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå gale
    • dette kan gå dunken;
    • middagen gjekk dunken;
    • verksemda kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå gale eller konkurs
    • banken kjem til å gå på dunken;
    • privatøkonomien er i ferd med å gå på dunken
Artikkelside

tasle, tatle 1

tasla, tatla

verb

Opphav

lydord; kanskje samanheng med tasse (2

Tyding og bruk

  1. røre seg med små eller subbande steg;
    Døme
    • tasle i veg;
    • små føter taslar over golvet;
    • det tasla bak huset
  2. spille tid;
    arbeide seint;
    Døme
    • gå og tasle og ikkje få seg ferdig
Artikkelside

drivle

drivla

verb

Opphav

av drive (3

Tyding og bruk

  1. drysse, spille ned
Artikkelside

gå tapt

Tyding og bruk

gå til spille, bli borte;
Sjå: tape
Døme
  • fleire menneskeliv gjekk tapt
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikkje kan nyttast);
    Døme
    • spille mjølk;
    • han spilte kaffi på duken;
    • fasanane fann spilt korn og frø på jordet
  2. ikkje nytte fullt ut;
    kaste vekk
    Døme
    • spille tida med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møde

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

spille 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt (frið)spilli ‘(freds)brot’; jamfør spill og spille (2

Faste uttrykk

  • gå til spille/spilles
    gå tapt på grunn av sløsing eller aktløyse
    • verdiar som går til spille;
    • vere nøye med at ikkje noko går til spilles
Artikkelside

skræ

verb

Opphav

av lågtysk schraden ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. øyde bort;
    spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  2. sortere ut
    Døme
    • eg skrær ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje skræ orda sine
    seie noko som det er
Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen (2
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    1. om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    2. om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • litt etter litt
    litt om gongen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
Artikkelside