Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
209 treff

Bokmålsordboka 162 oppslagsord

multitasking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. det å multitaske
    Eksempel
    • det er mye ansvar og multitasking i jobben hennes
  2. i IT: det å kjøre flere oppgaver samtidig
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spredt
    Eksempel
    • spre gjødsel
  2. Eksempel
    • spre kreftene sine;
    • lampen sprer lyset godt
  3. gjøre kjent;
    Eksempel
    • spre rykter
  4. Eksempel
    • spre glede rundt seg
  5. skille fra hverandre;
    Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • spre seg
    1. drive med mange ting samtidig
      • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
    2. vokse i omfang eller utbredelse;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett
Artikkelside

vannslipe, vasslipe, vass-slipe

verb

Betydning og bruk

slipe (2) samtidig som en væter med vann
  • brukt som adjektiv:
    • vannslipte steiner
Artikkelside

synestesi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

det at påvirkning av én sans (1) framkaller opplevelser som samtidig svarer til en annen sans
Eksempel
  • å se farger når en hører lyd, kan være synestesi
Artikkelside

syndikere

verb

Betydning og bruk

  1. danne et syndikat
  2. fordele økonomisk risiko på flere
  3. publisere noe samtidig i mange publikasjoner
Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
    Eksempel
    • gå en tur;
    • de gikk seg en tur rundt vannet;
    • han går noen ærend i byen;
    • lære seg å gå;
    • postmannen kom gående nedover vegen;
    • gå til fots;
    • vi har gått en del på ski i påsken;
    • barna gikk arm i arm nedover vegen;
    • skal vi ta trikken eller gå?
    • sykler du hit eller går du?
    • vi måtte gå en omvei;
    • gå på hendene;
    • gå vekk!
    • gå utenom trafikken;
    • katta går rundt på egenhånd
  2. brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
    Eksempel
    • gå og vente;
    • gå og drive;
    • gå og tulle;
    • gå i lære;
    • gå på loffen;
    • gå på jakt;
    • gå på frieri;
    • gå dårlig kledd;
    • gå i fjerde klasse;
    • gå i barndommen;
    • gå i sitt tjuende år
  3. pleie å bruke
    Eksempel
    • han går alltid med skjerf
  4. med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
    Eksempel
    • la oss gå!
    • gå på byen;
    • gå ut på byen;
    • gå til ro;
    • gå til sengs;
    • gå til sjøs;
    • gå i teateret;
    • gå på kino;
    • gå i selskap;
    • gå i krigen;
    • gå i graven;
    • gå og bade;
    • gå til side;
    • gå sin vei;
    • gå i land;
    • gå om bord
  5. med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endres
    Eksempel
    • hjulet går rundt;
    • gå som smurt;
    • det gikk så det sprutet;
    • det går fisk i elva;
    • gå for fulle seil
  6. være i bevegelse, i gang, fare;
    sette seg i bevegelse
    Eksempel
    • toget går om fem minutter;
    • gå i gang med;
    • sjøen går høy;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • gå i hi;
    • gå i skyttergravene;
    • gå prestisje i;
    • gå politikk i;
    • gå mote i;
    • vogna går på skinner;
    • gå leia;
    • båten går på England;
    • skipet gikk på en mine;
    • det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
    • avisen går i trykken;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • vasen gikk i gulvet;
    • det gikk et ras;
    • gå av mote;
    • gå løs på noen;
    • gå til angrep på
  7. bli borte;
    Eksempel
    • lyset gikk
  8. bli ødelagt, ryke (3)
    Eksempel
    • pæra er gått;
    • hanken er gått;
    • sikringen er gått;
    • gå sund;
    • gå i stykker;
    • gå til grunne;
    • gå tapt;
    • gå til spille;
    • gå dukken
  9. om tid: li (2
    Eksempel
    • tiden går;
    • dagene går
  10. passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
    forlate, svinne hen
    Eksempel
    • gå opp i røyk;
    • elva går gjennom dalen;
    • veien går i svinger
  11. Eksempel
    • det gikk et uvær over bygda;
    • det går omgangssyke
  12. sirkulere, omsettes
    Eksempel
    • pengene går fort;
    • varene går unna
  13. være i omløp;
    Eksempel
    • det går frasagn om det;
    • sladderen gikk livlig;
    • det går rykter på byen
  14. være mulig, kunne skje, la seg gjøre
    Eksempel
    • alt går!
    • det skal gå
  15. utvikle seg i en viss retning
    Eksempel
    • det gikk til helvete;
    • alt går meg imot;
    • her går alt som vanlig;
    • gå bra til slutt;
    • det gikk bedre enn ventet;
    • det gikk som jeg trodde;
    • det gikk ikke så bra
  16. Eksempel
    • uret går ikke;
    • motoren går ikke
  17. bli ansett som
    Eksempel
    • han går for å være klok;
    • dette går for å være stor kunst;
    • gå for det samme;
    • gå ut på ett;
    • han går under navnet Pelle
  18. Eksempel
    • skjørtet går til knærne;
    • boka går fram til 1900
  19. Eksempel
    • det går 10 l i bøtta;
    • gå tretten på dusinet av
  20. Eksempel
    • ølet går
  21. bli vist, oppført (for tiden)
    Eksempel
    • går det noe interessant på kino?
  22. ha som grunntone
    Eksempel
    • alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

  • den går ikke!
    den historien, forklaringen godtas ikke
  • gå an
    la seg gjøre, være mulig
    • det går godt an å gjøre det;
    • det må gå an å ha en åpen og fri debatt
  • gå av
    1. bli avfyrt;
      smelle
      • skuddet gikk av
    2. dele seg;
      knekke (1, 1)
      • akselen gikk av på midten
    3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
      trekke seg fra posisjon
      • hun gikk av etter en lang karriere;
      • regjeringen gikk av
  • gå av med seieren
    vinne
  • gå av stabelen
    1. bli sjøsatt
    2. finne sted
      • prisseremonien gikk av stabelen i januar
  • gå bort
    1. bli borte;
      forsvinne
    2. besøke andre
    3. dø (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikke bli noe av
    • egenkapitalen gikk fløyten
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bære til
  • gå for vidt
    gå for langt;
    overdrive
  • gå fra
    slutte å følge eller etterleve
    • gå fra avtale;
    • gå fra standpunktet
  • gå fra hverandre
    skilles
    • de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
  • gå fra konseptene
    miste fatningen
  • gå fra vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    miste vettet
    • hun ble så sint at hun gikk fra vettet
  • gå fram
    gjøre noe på en viss måte
  • gå fram av
    være tydelig fra (sammenhengen)
  • gå framover
    ha framgang
    • samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
  • gå fri
    slippe straff;
    slippe unna
  • gå i seg selv
    granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
    • du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
  • gå i stå
    stoppe opp
    • samtalen gikk helt i stå
  • gå i vasken
    ikke bli noe av
    • London-turen gikk i vasken
  • gå igjen
    1. stadig dukke opp
    2. vise seg etter døden;
      spøke (1)
  • gå imot
    1. gå til angrep på eller forsvare
      • gå imot fienden
    2. kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot forslaget
  • gå inn
    1. om avis, blad: slutte å komme ut
    2. om tips, spådom: bli oppfylt
  • gå inn for
    være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
  • gå inn på
    1. ta (nærmere) for seg
      • gå inn på spørsmålet
    2. samtykke i
      • gå inn på en avtale
  • gå inn under
    bli regnet som del av eller tilhørende
    • skoler som gikk inn under privatskoleloven
  • gå med
    1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
      • det gikk med 30 kilo rabarbra
    2. (om person) stryke med;
      dø
  • gå med på
    samtykke i
    • gå med på kompromisser for varig fred
  • gå ned
    1. synke
      • båten gikk ned
    2. gla
      • sola gikk ned
    3. minke
      • mengden gikk ned
  • gå om
    dreie seg om;
    handle om
    • det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
  • gå opp
    1. øke
      • prisene gikk opp
    2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
    3. rakne
      • gå opp i sømmene
  • gå opp for
    (plutselig) forstå
  • gå opp i
    i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
  • gå opp i opp
    om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • gå over til
    anta; konvertere
  • gå på
    1. sette i gang med
      • gå på med krum hals;
      • gå på med dødsforakt
    2. få som resultat
      • landslaget gikk på et kjempetap
    3. være avhengig av, bruke
      • gå på stoff;
      • gå på medisin
    4. gjelde
      • kritikken går ikke på person, men på sak
  • gå rundt
    1. kantre, velte, tippe over
    2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
      • det var så vidt det gikk rundt i januar
  • gå sammen
    1. ha følge
      • de gikk sammen mot byen
    2. passe sammen;
      harmonere
      • fargene går ikke sammen
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til en verken kan komme fram eller tilbake
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    1. sette i verk;
      komme i gang med
      • gå til angrep;
      • gå til streik;
      • gå til valg
    2. bære til, skje;
      ha seg
      • hvordan det gikk til, kunne han ikke si
  • gå tilbake
    1. minke i størrelse eller kvalitet;
      bli mindre eller dårligere
      • partiet gikk tilbake i oppslutning
    2. falle tilbake til tidligere tilstand
      • gå tilbake til gamle synder;
      • gå tilbake på løfte;
      • gå tilbake på en avtale
    3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
      • gå tilbake til huset
  • gå under
    forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
  • gå unna
    1. holde seg borte fra;
      vike for noen eller noe
    2. foregå i raskt tempo;
      gå fort
      • forberedelsene gikk unna på et par timer
    3. få rask avsetning
      • varene gikk unna
  • gå ut
    1. ikke være gyldig lenger;
      overskride, utløpe
      • fristen går ut på mandag;
      • avtalen gikk ut i fjor
    2. dra til utested
      • jeg går som oftest ut i helgene
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • gå ut med
    gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
  • gå ut mot
    kritisere (noen) sterkt
  • gå ut over
    virke på, være til ulempe for
  • gå ut på
    dreie seg om
  • hva går det av deg?
    hvordan bærer du deg at?
  • ikke gå an
    1. ikke la seg gjøre
    2. ikke sømme seg
  • la gå
    1. ikke hindre;
      gi lov til
      • de lot ham gå
    2. det får så være at (noe er slik)
      • la gå, det kunne være artig å prøve
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    1. om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    2. ok, som du vil!
  • noe som går
    sykdom som mange får samtidig
    • det er noe som går
  • noe å gå på
    om tid, midler, krefter: buffer, slakk
  • som en går og står
    slik en i øyeblikket er kledd;
    uforberedt
  • så gikk vi da
    la oss gå
Artikkelside

gråte

verb

Opphav

norrønt gráta

Betydning og bruk

felle tårer ved sinnsbevegelse (og samtidig gi fra seg klagende lyd, hikst eller hulk)
Eksempel
  • begynne å gråte;
  • barnet gråter av fortvilelse;
  • vinneren gråt av glede;
  • vi har grått mye de siste dagene;
  • gråte seg i søvn;
  • dette er ikke noe å gråte for;
  • situasjonen er til å gråte av;
  • jeg trenger en skulder å gråte på

Faste uttrykk

  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
Artikkelside

trestemt

adjektiv

Betydning og bruk

som utføres med tre stemmer (1 eller tonerekker samtidig;
Eksempel
  • de synger trestemt
Artikkelside

trestemmig

adjektiv

Betydning og bruk

som utføres med tre stemmer (1 eller tonerekker samtidig;
Eksempel
  • de synger trestemmig
Artikkelside

tragikomisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er sørgelig og morsom samtidig
Eksempel
  • saken fikk et tragikomisk utfall;
  • et tragikomisk teaterstykke;
  • sjefen er så inkompetent at det blir nesten tragikomisk
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

trestemmig

adjektiv

Tyding og bruk

som blir framført med tre stemmer (1 eller tonerader samtidig;
Døme
  • dei syng trestemmig
Artikkelside

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en
Artikkelside

synkronisk

adjektiv

Tyding og bruk

samtidig;
motsett diakronisk
Artikkelside

synkron

adjektiv

Opphav

av gresk syn- og khronos ‘tid’; jamfør syn-

Tyding og bruk

  1. som går føre seg samtidig
    Døme
    • synkrone rørsler
    • brukt som adverb:
      • dei ristar synkront på hovudet
  2. i fysikk: med same svingetalet
  3. i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid;
    til skilnad frå diakron
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
Artikkelside

tapestid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig
Artikkelside

senn

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt (í) senn ‘på éin gong, samtidig’; kanskje samanheng med sinn (2

Faste uttrykk

  • i senn
    om gongen
    • eg tek ein dag i senn
  • litt om senn
    litt etter kvart
    • dei blir flinkare litt om senn
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tida – etter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tid – i same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tida – før det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tida – støtt, ofte;
    • ho er her heile tida – utan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tid – ta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er) – på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tid – før i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er god – før det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tider – konjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside

same 3

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Tyding og bruk

  1. som er identisk med noko som er nemnt eller som ein kan tenkje seg til
    Døme
    • den same jenta som eg såg i går;
    • det hende same året;
    • dei var av same slaget;
    • gjere noko på same måten
    • brukt som substantiv:
      • gjere det same om att;
      • takk, det same!
  2. som er som før;
    Døme
    • du er same jenta;
    • verda er den same overalt;
    • stoda var den same
  3. som ein har, nyttar eller gjer saman;
    Døme
    • bu under same tak;
    • dei skal same veg
  4. om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
    Døme
    • i same stunda;
    • på same tid

Faste uttrykk

  • gå for det same
    ikkje gjere noko frå eller til
  • i det same
    i same augeblinken;
    samtidig
    • i det same kom ein gut springande
  • med det same
    med éin gong;
    straks
  • sin same
    på same vis;
    uendra
    • alt gjekk sitt same her heime
  • vere det same
    ikkje ha noko å seie;
    kome ut på eitt
Artikkelside

jern, jarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt jarn, járn

Tyding og bruk

  1. metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 26;
    kjemisk symbol Fe
    Døme
    • hardt jern;
    • ei stong av jern;
    • malm som inneheld mykje jern
  2. medisin som inneheld jernsambindingar
    Døme
    • ta jern for å auke blodprosenten
  3. gjenstand eller reiskap av jern
  4. energisk person
    Døme
    • han er eit jern til å drive på

Faste uttrykk

  • gje jernet
    1. gje full gass
      • han gjev jernet bak rattet
    2. yte maksimalt
      • musikarane gjev jernet
  • ha mange jern i elden
    ha mange oppgåver samtidig
  • helse av jern
    sterk helse
  • leggje i jern
    setje hand- eller fotjern (på nokon)
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside