Bokmålsordboka
syndikat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et syndikat | syndikatet | syndikatsyndikater | syndikatasyndikatene |
Opphav
fra fransk; av gresk syndikos ‘advokat’, av syn- og dike ‘rettferdighet’Betydning og bruk
gruppe av bedrifter eller næringsdrivende som samarbeider for å påvirke eller få herredømme over markedet
Eksempel
- et kriminelt syndikat har tatt over narkotikamarkedet