Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
952 treff

Bokmålsordboka 450 oppslagsord

umiddelbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. svært nær i tid eller rom;
    uten opphold eller mellomledd;
    Eksempel
    • filmen fulgte umiddelbart etter foredraget;
    • den umiddelbare reaksjonen var positiv;
    • våre umiddelbare omgivelser
    • brukt som adverb:
      • reisen var umiddelbart forestående;
      • arbeidet ble stanset umiddelbart;
      • tiltak må settes inn umiddelbart
  2. som oppstår brått og plutselig;
    Eksempel
    • en umiddelbar latter;
    • få en umiddelbar reaksjon
  3. lett å forstå;
    Eksempel
    • et åpent og umiddelbart vesen;
    • stykket har noen partier som er mer umiddelbare enn andre

Faste uttrykk

  • i umiddelbar nærhet
    rett i nærheten av;
    like inntil
    • sitte i umiddelbar nærhet av hverandre;
    • kafeen ligger i umiddelbar nærhet til togstasjonen
Artikkelside

umalt 2

adjektiv

Opphav

av male (2

Betydning og bruk

som ikke har blitt påført maling
Eksempel
  • huset var umalt og værslitt;
  • et umalt rom
Artikkelside

fullt hus

Betydning og bruk

Se: full, hus
  1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
    Eksempel
    • spille for fullt hus
  2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
  3. beste mulige resultat
    Eksempel
    • hun skåret fullt hus
Artikkelside

teine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Betydning og bruk

  1. fiskeredskap i netting, spiler eller lignende med et rom med en traktformet åpning der hummer, krabbe, kreps eller lignende blir fanget;
    jamfør ruse (1
    Eksempel
    • trekke teiner;
    • de satte teinene om kvelden
  2. kløvmeis flettet av vidjer
Artikkelside

seksmannsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom som seks personer deler
Artikkelside

sekksporesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sopp i klassen Ascomycetes med kjønnede sporer som utvikler seg i rom som likner sekker
Artikkelside

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden
Artikkelside

brutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kan jeg låne jakka di, brutter?
  • brutterens rom er i andre etasje;
  • brutter’n har forsovet seg igjen
Artikkelside

stallrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom eller bås (1) i en stall;
Artikkelside

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opprinnelig ‘sted der noe står’

Betydning og bruk

  1. rom eller bygning for hester
    Eksempel
    • ha tre hester på stallen;
    • fjøs og stall
  2. skur eller hus for vogner, sykler og lignende
  3. samling av traver- eller veddeløpshester som en person eller et selskap eier
    Eksempel
    • ny seier til stall Hansen
  4. idrettsfolk som hører til samme klubb eller trenes av samme trener;
    underholdningsartister under samme leder
    Eksempel
    • laget har mange gode spillere i stallen;
    • den nye stjernen i stallen til plateselskapet
Artikkelside

Nynorskordboka 502 oppslagsord

umåla

adjektiv

Opphav

jamfør måle (2

Tyding og bruk

som ikkje har vorte påført måling
Døme
  • umåla rom;
  • inni er huset umåla
Artikkelside

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (3 og rom (4

Tyding og bruk

  1. forlate ein stad (frivillig eller under tvang);
    flytte ut av;
    trekkje seg bort frå
    Døme
    • rømme byen
  2. Døme
    • rømme frå fengselet;
    • ho rømde heimanfrå
  3. gje rom til, ha plass til;
    vere fylt av;
  4. gjere rom (3, 4) eller plass;
    vide ut
Artikkelside

lengd, lengde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lengd, av lang

Tyding og bruk

  1. avstand mellom to endepunkt;
    til skilnad frå høgd (1) og breidd (1, 1)
    Døme
    • måle lengda og breidda på eit rom
  2. stykke av noko langt og smalt
    Døme
    • kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
  3. så lang tid som noko varer
  4. avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator;
    Døme
    • Vardø ligg på 31° austleg lengd
  5. Døme
    • hoppe lengd

Faste uttrykk

  • i lengda
    på lang sikt;
    etter som tida går
    • dette går ikkje i lengda
  • stille lengde
    lengdehopp utan tilfart
  • strekkje seg i lengda
    vekse seg høgare
Artikkelside

ølje, øle

ølja, øla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ylja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola øljar
  2. stråle ut eller gje frå seg varme
    Døme
    • omnen øljar godt

Faste uttrykk

  • ølje opp
    verme opp (hus, rom) med fyring
Artikkelside

rydde, rydje

rydda, rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig, ordne
    Døme
    • rydde på kjøkenet;
    • han rydda av bordet
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
    Døme
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk
    Døme
    • politiet ryddar plassen for folk;
    • rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

  • rydde vekk/unna all tvil
    fjerne all uvisse
    • lova vil rydde vekk all tvil;
    • jobben hans er å rydde unna all tvil
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • rydde opp i
    få orden på
    • vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
    • ho må rydde opp i rekneskapen
  • rydde opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydde ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rydda ut av leiligheita;
    • rydde ut av oppvaskmaskina;
    • rydde ut jula
  • rydde veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydde veg for ei løysing;
      • bandet rydda veg for fleire andre lokale band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • dei måtte rydde veg for bussen;
      • dei rydda veg gjennom folkemengda
    • bryte opp og planere jord for å lage veg
Artikkelside

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om;
    Døme
    • tinge rom;
    • tinge seg skyss
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår;
    • tinge med kongen
  3. abonnere på
    Døme
    • tinge ei avis

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit
Artikkelside

skiljevegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg som skil, særleg mellom rom i eit hus
Artikkelside

teine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap i netting, spiler eller liknande med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps eller liknande blir fanga;
    jamfør ruse (1
    Døme
    • setje teiner;
    • dei trekte teinene om morgonen
  2. kløvmeis fletta av vidjer
Artikkelside

seksmannsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom som seks personar deler
Artikkelside

sekksporesopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sopp i klassa Ascomycetes med kjønna sporar som utviklar seg i rom som liknar sekker
Artikkelside