Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

naturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. instinktiv, medfødt, iboende
    Eksempel
    • en naturlig trang til selvstendighet
  2. som hører til, som er eller som skjer i samsvar med naturen;
    uten ytre inngrep;
    ofte til forskjell fra kunstig (1)
    Eksempel
    • naturlige grenser;
    • dø en naturlig død;
    • naturlig farge
  3. Eksempel
    • det er bare naturlig at du lengter hjem;
    • land som det er naturlig å sammenligne seg med;
    • naturlig nok
  4. som svarer til naturen eller virkeligheten
    Eksempel
    • et portrett i naturlig størrelse
  5. som ikke er tilgjort;
    uanstrengt, ekte, likefram
    Eksempel
    • snakke naturlig;
    • hun har en naturlig autoritet

Faste uttrykk

sirkus

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘krets, sirkel’

Betydning og bruk

  1. rund bygning eller telt der dressører, akrobater, klovner osv. opptrer
  2. forestilling i sirkus (1)
    Eksempel
    • gå på sirkus
  3. omreisende selskap av personer og dyr som opptrer i sirkus (1)
  4. avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
  5. oppstyr, spetakkel
    Eksempel
    • det ble et sirkus uten like

sosialt medium

Betydning og bruk

tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.;
Eksempel
  • spre informasjon på et sosialt medium;
  • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

solfege

substantiv hankjønn

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;

solmisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av tonenavnene sol (2 og mi (1

Betydning og bruk

det å synge toner med bestemte stavelser, som do-re-mi osv.;
jamfør solfege

og så videre

Betydning og bruk

brukt sist i en oppramsing for å vise til mer av det samme eller noe som ligner;
forkortet osv.;
Se: videre

stor bokstav

Betydning og bruk

bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
til forskjell fra liten bokstav;

naturlige tall

Betydning og bruk

positive (4, hele tall, som 1, 2, 3 osv., av og til medregnet 0;

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. gruppe av folk med felles meninger, formål, tro osv.;
  2. i bestemt form entall: de finere kretsene i selskapslivet
    Eksempel
    • tilhøre sosieteten

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

Nynorskordboka 31 oppslagsord

førstemaitog, fyrstemaitog, 1. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

opptog (med flagg, parolar osv.) på den internasjonale arbeidardagen 1. mai
Døme
  • gå i førstemaitog

sirkus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘krins, sirkel’

Tyding og bruk

  1. rund bygning eller telt der akrobatar, dressørar og opptamde dyr, klovnar osv. syner kunstane sine
  2. framsyning i sirkus (1)
    Døme
    • gå på sirkus
  3. omreisande selskap av personar og dyr som opptrer på sirkus (1)
  4. avlang veddeløpsbane i det gamle Roma
  5. leven, oppstyr, vilt ståk
    Døme
    • det var eit sirkus utan like

sosietet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle’

Tyding og bruk

  1. gruppe av folk med sams meiningar, føremål, tru osv.;
  2. i bunden form eintal: dei finare krinsane i selskapslivet
    Døme
    • høyre til sosieteten

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av socius ‘forbundsfelle, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i lag med andre
    Døme
    • vere ein sosial natur
  2. om dyr, særl insekt: som lever i samfunn (4);
    Døme
    • sosiale insekt
  3. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    særleg om kooperativ bustadbygging: bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakarar, ofte utanlandske, har dårlegare løns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for ein viss type arbeid
    • bruk av sosial dumping;
    • sosial dumping handlar om løns- og arbeidsvilkår
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og liknande for dei tilsette i eit firma
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personar eller grupper med sosiale og økonomiske vanskar
  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

vidare

adjektiv

Opphav

komparativ av vid (2

Tyding og bruk

  1. som følgjer;
    Døme
    • det vidare arbeidet;
    • ein vidare innsats
  2. brukt som adverb: lenger;
    i same lei;
    på same måte
    Døme
    • reise vidare;
    • la søknaden gå vidare til neste kontor
  3. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • inntil vidare
    på ubestemt tid
  • og så vidare
    brukt sist i ei oppramsing for å vise til meir av det same eller noko som liknar;
    og så bortetter;
    forkorta osv.
  • utan vidare
    utan betre grunn

naturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. instinktiv, medfødd
    Døme
    • ein naturleg trong til sjølvhevding
  2. som høyrer til, som er eller som hender i samsvar med naturen;
    utan ytre inngrep;
    ofte til skilnad frå kunstig (1)
    Døme
    • naturlege grenser;
    • døy ein naturleg død;
    • naturleg farge
  3. Døme
    • naturleg nok;
    • det er berre naturleg at du lengtar heim
  4. som svarer til naturen eller røynda
    Døme
    • eit portrett i naturleg storleik
  5. som ikkje er tilgjort;
    uanstrengd, ekte, likefram
    Døme
    • vere naturleg og avslappa;
    • snakke heilt naturleg på radio

Faste uttrykk

  • naturleg logaritme
    logaritme med grunntal e;
    jamfør e (2, 2)
  • naturlege tal
    positive (4, heile tal som vi bruker å telje med, som 1, 2, 3 osv., av og til medrekna 0

medium 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin ‘midt(en)’, opphavleg medius ‘midtre’

Tyding og bruk

  1. middel som noko blir spreidd gjennom
    Døme
    • audiovisuelle medium;
    • viktige medium som film og fjernsyn;
    • dans er det mediet han uttrykkjer seg gjennom
  2. i fysikk: stoff eller element der det går føre seg ein prosess
  3. i spiritisme: person som tener som mellomledd mellom ånder og menneske

Faste uttrykk

  • sosialt medium
    teneste på internett for individ og grupper der brukarar kan utveksle meldingar, bilete, film osv.
    • dele ei historie i eit sosialt medium;
    • vere aktiv på sosiale medium

kvardag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hverr dagr

Tyding og bruk

  1. vekedag som ikkje er søndag eller helgedag
    Døme
    • bussen går berre på kvardagar
  2. vanlege daglegliv, med plikter, arbeid osv.
    Døme
    • vere tilbake i kvardagen

Faste uttrykk

  • til kvardags
    på vanlege dagar;
    til dagleg
    • bruke noko berre til kvardags

bås

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt báss; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. plass for fastbunde husdyr i eit fjøs
    Døme
    • ha kyrne på bås
  2. avdelt plass i større rom, til dømes på restaurantar
    Døme
    • de kan få sitje i ein eigen bås

Faste uttrykk

  • setje i bås
    plassere menneske i grupper etter meiningar, livssyn, veremåte osv., ofte basert på fordomar
  • vere i bås med
    vere i lag med, særleg for lengre tid

banne

banna

verb

Opphav

norrønt banna, opphavleg ‘lyse i bann’; av bann

Tyding og bruk

uttrykkje sterke kjensler gjennom tabuord, ofte ord knytte til religion, kjønn osv.;
Døme
  • banne og sverje;
  • han bannar for mykje

Faste uttrykk

  • banne i kyrkja
    seie imot eller spotte ein autoritet eller noko heilagt
    • å seie dette høgt er å banne i kyrkja
  • banne på
    vere viss på
    • det kan du banne på