Bokmålsordboka
sosietet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sosietet | sosieteten | sosieteter | sosietetene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’Betydning og bruk
- gruppe av folk med felles meninger, formål, tro osv.;
- i bestemt form entall: de finere kretsene i selskapslivet
Eksempel
- tilhøre sosieteten