Artikkelside

Bokmålsordboka

solfege

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en solfegesolfegensolfegersolfegene

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;