Bokmålsordboka
solfege
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en solfege | solfegen | solfeger | solfegene |
Uttale
sålfeˊsjOpphav
fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og faBetydning og bruk
sangøvelse som brukes for å øve opp gehør, treffsikkerhet, velklang og annet basert på rekken do, re, mi osv.;
jamfør solmisasjon