Bokmålsordboka
solfege
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solfege | solfegen | solfeger | solfegene |
Uttale
sålfeˊsjOpphav
gjennom fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og faBetydning og bruk
sangøvelse som en synger på rekken do, re, mi osv. for å få musikalsk høretrening;