Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt

støtvis, støytvis

adjektiv

Betydning og bruk

i støt;
rykkevis
Eksempel
  • støtvis tale
  • brukt som adverb:
    • ordene kom støtvis og usammenhengende

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

valør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin valere ‘være verdt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • frimerket hadde en valør på 25 kroner
  2. Eksempel
    • male landskap i grønne valører
  3. preg av en viss stil;
    Eksempel
    • ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • politiet leter etter en savnet person;
  • de lette lenge før de fant rett sted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • stativet datt over ende;
    • løvet detter fra trærne
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

postill

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin , trolig av post illa verba ‘etter disse ordene’

Betydning og bruk

bok med tekster til andakt (2);

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg

ete i seg ordene sine

Betydning og bruk

ta tilbake det en har sagt;
Se: ete

Nynorskordboka 0 oppslagsord