Bokmålsordboka
støtvis, støytvis
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| støtvis | støtvis | støtvise | støtvise |
| støytvis | støytvis | støytvise | støytvise |
Betydning og bruk
i støt;
rykkevis
Eksempel
- støtvis tale
- brukt som adverb:
- ordene kom støtvis og usammenhengende