Bokmålsordboka
valør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valør | valøren | valører | valørene |
Opphav
fra fransk; av latin valere ‘være verdt’Betydning og bruk
- fargetone, nyanse
Eksempel
- male landskap i grønne valører
- stilpreg, betydningsnyanse
Eksempel
- ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør