Bokmålsordboka
postill
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en postill | postillen | postiller | postillene |
Opphav
fra middelalderlatin , trolig av post illa verba ‘etter disse ordene’Betydning og bruk
bok med tekster til andakt (2);
- som etterledd i ord som
- huspostill