Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
stillas
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
;
av
stellen
‘stille’
Betydning og bruk
oppbygning av tre
eller
stålrør til å stå på, særlig brukt under bygge- og reparasjonsarbeider i høyden utendørs
oppbygd tilløp i en hoppbakke
Artikkelside
toverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i kjemi
: som er oppbygd av atomer med evne til å binde
eller
erstatte to hydrogenatomer
Eksempel
toverdig
grunnstoff
Artikkelside
underbygning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppbygd underlag under en bygning
;
fundament
(1)
Eksempel
brua har en solid underbygning
i overført betydning:
grunnlag
,
fundament
(2)
Eksempel
prosjektet mangler en teoretisk underbygning
Artikkelside
tue
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þúfa
Betydning og bruk
rund og liten forhøyning i skogbunn, myr
eller lignende
Eksempel
hoppe tørrskodd fra
tue
til
tue
i myra
;
sette seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
jordtue
oppbygd haug
Eksempel
bygge tue
som etterledd i ord som
maurtue
Faste uttrykk
liten tue kan velte stort lass
selv en liten sak kan ha en stor innvirkning
sitte på hver sin tue
bare bry eller konsentrere seg om seg selv og sine egne saker
partene sitter på hver sin tue og nekter å samarbeide
sitte trygt på sin tue
ikke risikere noe
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
løs
,
laus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauss
;
samme opprinnelse som
tysk
los
Betydning og bruk
som ikke er bundet
eller
festet til noe
;
som har løsnet
eller
kan løses lett
Eksempel
rive seg
løs
;
hunden er
løs
;
en sofa med
løse
puter
;
sjuåringen har flere
løse
tenner
;
slippe hestene
løs
;
slike folk skulle ikke ha lov til å gå
løs
brukt som adverb:
ha håret
løst
;
latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele
;
i enkelte deler
Eksempel
løse
deler
;
notere på
løse
lapper
som ikke er strammet
eller
kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
en
løs
knute
;
et
løst
håndtrykk
;
en løs deig
;
løs
grus
brukt som adverb:
et
løst
vevd stoff
;
ha kåpen
løst
over skuldrene
;
romanen er
løst
komponert
som ikke er grundig
;
upålitelig
Eksempel
et
løst
overslag
;
løst
snakk
;
løse
rykter
uten forpliktelser
Eksempel
et
løst
forhold
;
være
løs
og ledig
;
ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig
,
uhemmet
Eksempel
løs
ild
;
det gikk på helsa
løs
Faste uttrykk
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
ta fatt på
angripe
(1)
gå løs på
angripe
de går løs på hverandre
begynne med
;
ta fatt på
gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt
;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
fritt ut i lufta
hun så alvorlig ut i løse lufta
;
ting forsvinner i løse lufta
uten tilknytning til noe
spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg
Artikkelside
dam
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
damm
Betydning og bruk
naturlig vannsamling i terrenget
;
tjern
,
pytt
(
1
I)
Eksempel
vasse i en dam
;
veien ble full av dammer
oppbygd hindring, oftest i elv, for å få jevn vannføring til fløting, til kraftverk
eller
for å hindre skadeflom
;
demning
,
basseng
;
reservoar
Eksempel
anlegge en
dam
;
på utsiden av byen ligger det en gigantisk dam
kunstig vannsamling bak en
dam
(
1
I
, 2)
Eksempel
byen får drikkevann fra dammen
ansamling av væske
Eksempel
en dam av saft på gulvet
;
sølet la seg i dammer på bordet
Faste uttrykk
over dammen
over Atlanterhavet, i Nord-Amerika
reise med fly over dammen
;
få besøk av slektninger fra over dammen
Artikkelside
oppbygd
,
oppbygget
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er bygd opp
Eksempel
et oppbygd platå
;
en kronologisk oppbygd historie
Artikkelside
strofisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er oppbygd av eller inndelt i
strofer
Eksempel
et dikt i
strofisk
form
Artikkelside
treverdig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
i kjemi: som er oppbygd av atomer som teoretisk kan binde til seg
eller
gå inn i en forbindelse i stedet for tre hydrogenatomer
;
jamfør
valens
(1)
i språkvitenskap, om verb: som kan ha tre
nominale
(
2
II)
ledd knyttet til seg
Artikkelside
syrling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Säuerling
Betydning og bruk
i kjemi
:
syre
(
1
I
, 1)
som har færre (oftest ett mindre) oksygenatomer enn den mer stabile syren som er oppbygd av de samme grunnstoffene
;
jamfør
svovelsyrling
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
byggverk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bygg
(
2
II)
og
verk
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er samansett og oppbygd
;
større bygning, bru
eller liknande
Artikkelside
stillas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
, av
stellen
‘stille’
Tyding og bruk
rammeverk av tre
eller
stålrøyr til å stå på, særleg brukt i byggje- og reparasjonsarbeid i høgda utandørs
oppbygd tilløp i ein hoppbakke
Artikkelside
krystallinsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er oppbygd av
krystall
(1)
;
krystallin
(
2
II)
Døme
krystallinsk skifer
;
krystallinske bergarter
Artikkelside
turdans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tur
(
1
I
, 4)
Tyding og bruk
dans (for par
eller
grupper) som er oppbygd av ulike
turar
(
1
I)
Artikkelside
toverdig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i kjemi: som er oppbygd av atom som kan binde
eller
erstatte to hydrogenatom
Døme
toverdig grunnstoff
Artikkelside
underbygnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppbygd underlag under ein bygning
;
fundament
(1)
Døme
underbygnaden til vegen
i overført tyding:
grunnlag
,
fundament
(2)
Døme
underbygnaden for læra
Artikkelside
tue
,
tuve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þúfa
Tyding og bruk
rund topp på marka
;
liten kuve
Døme
hoppe frå
tue
til
tue
i myra
;
setje seg på ei tue
som etterledd i ord som
bærtue
grastue
jordtue
oppbygd haug
Døme
samle høyet i
tuer
som etterledd i ord som
høytue
maurtue
Faste uttrykk
lita tue kan velte stort lass
sjølv ei lita sak kan ha ein stor innverknad
sitje på kvar si tue
berre bry eller konsentrere seg om seg sjølv og sine eigne saker
aktørane sit på kvar si tue og snakkar ikkje saman
sitje trygt på tua si
ikkje risikere noko
;
ha sitt på det tørre
Artikkelside
scene
,
sene
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Uttale
seˋne
Opphav
gjennom
latin
;
frå
gresk
skene
‘bu, telt’
Tyding og bruk
avgrensa område, ofte oppbygd frå golvet, der ei framsyning blir vist
;
jamfør
podium
Døme
alle skodespelarane kom fram på scena
;
scena viser ei daglegstove
;
lokalet hadde ei dårleg
scene
avsnitt i ein film eller ei akt i eit teaterstykke
Døme
tredje scena i andre akta
hending, situasjon
Døme
rørande scener utspelte seg etter kampslutt
oppgjer, oppstyr
Døme
lage
scener
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
gå til scena
bli skodespelar
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
Artikkelside
dam
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
damm
Tyding og bruk
naturleg vassamling i lendet
;
lita tjørn
;
pytt
(
1
I)
Døme
vasse i ein dam
;
det lagar seg dammar
oppbygd stenge for vatn, oftast i ei elv, for å få jamn vassføring til fløyting
eller
kraftverk,
eller
for å hindre skadeflaum
;
demning
Døme
byggje ein dam
;
i området ligg fleire viktige dammar
kunstig vassamling bak ein
dam
(
1
I
, 2)
Døme
byen får drikkevatn frå dammen
opphoping av væske
Døme
ein dam av mjølk på golvet
;
sølet la seg i ulike dammar på bordet
Faste uttrykk
over dammen
over Atlanterhavet, i Nord-Amerika
vere på utveksling over dammen
;
reise med båt over dammen
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100