Artikkelside

Bokmålsordboka

valens

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en valensvalensenvalenservalensene

Opphav

fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’

Betydning og bruk

  1. i kjemi, særlig tidligere: uttrykk for hvor mange hydrogenatomer et atom eller en atomgruppe kan binde til seg eller erstatte;
    uttrykk for elektronstrukturen i enkle forbindelser;
    Eksempel
    • oksygen har valens(en) 2
  2. i språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et ord, særlig et verb, må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger