Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

sitte med lange ører

Betydning og bruk

lytte nysgjerrig;
Se: øre
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

vitelysten

adjektiv

Betydning og bruk

som er ivrig etter å få kunnskap;
nysgjerrig
Eksempel
  • vitelysten ungdom
Artikkelside

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lavtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Betydning og bruk

som er ivrig etter å få vite noe eller lære nye ting;
Eksempel
  • du gjør meg nysgjerrig;
  • vi er nysgjerrige etter å høre hvordan det gikk;
  • et nysgjerrig blikk;
  • de er nysgjerrige på alt nytt
Artikkelside

nyfiken

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • være nyfiken etter å få vite noe
Artikkelside

kuriøs

adjektiv

Opphav

av latin curiosus ‘nysgjerrig’

Betydning og bruk

rar;
Eksempel
  • et kuriøst påfunn
Artikkelside

kikker, kiker

substantiv hankjønn

Opphav

av kikke (2

Betydning og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut hva som foregår
    Eksempel
    • som leser blir jeg en kikker inn i en kjærlighetshistorie
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstillelse ved å kikke på andre (i intime situasjoner);
    jamfør voyeurisme
    Eksempel
    • en jente ble utsatt for en kikker
Artikkelside

nysgjerrigper

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -per

Betydning og bruk

nysgjerrig person
Artikkelside

skuelysten

adjektiv

Betydning og bruk

nysgjerrig etter å se
  • brukt som substantiv:
    • det samlet seg mange skuelystne
Artikkelside

gapen

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

forvite

forvita

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av forviten

Faste uttrykk

  • forvite seg
    vere (veldig) nysgjerrig
    • folk hadde teke turen nedom for å forvite seg
Artikkelside

sitje med lange øyre

Tyding og bruk

lytte nysgjerrig;
Sjå: øyre
Artikkelside

vitelysten, vetelysten

adjektiv

Tyding og bruk

som er ivrig etter å få kunnskap;
nysgjerrig
Døme
  • vitelysten ungdom
Artikkelside

forvite seg

Tyding og bruk

vere (veldig) nysgjerrig;
Sjå: forvite
Døme
  • folk hadde teke turen nedom for å forvite seg
Artikkelside

kikar 1, kikkar

substantiv hankjønn

Opphav

av kike (1

Tyding og bruk

  1. nysgjerrig person som må finne ut kva som går føre seg
    Døme
    • dyre bustader lokkar fram kikaren i oss
  2. person som oppnår seksuell tilfredsstilling ved å kike på andre (i intime situasjonar);
    jamfør voyeurisme
    Døme
    • kikaren stod utanfor soveromsvindauget
Artikkelside

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lågtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Tyding og bruk

som er ivrig etter å lære nye ting eller få vite nytt;
Døme
  • du gjer meg nysgjerrig;
  • vere nysgjerrig etter å få vite korleis det gjekk;
  • eit nysgjerrig blikk;
  • de er alltid så nysgjerrige i den familien
Artikkelside

nysgjerrigper

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -per

Tyding og bruk

nysgjerrig person
Artikkelside

nyfiken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Døme
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Døme
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag
Artikkelside
Side 1 av 2