Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. bestemme retningen til noe eller noen;
    Eksempel
    • han styrte bilen utenom hullene i veien;
    • de styrer skipet;
    • styre sine skritt
    • brukt som adjektiv:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • styre unna vanskelighetene;
    • de styrte samfunnsutviklingen
  3. stå i spissen for;
    Eksempel
    • styre land og rike;
    • styre firmaet med fast hånd;
    • styre huset for noen
  4. ha under kontroll;
    stagge, beherske
    Eksempel
    • nå får du prøve å styre deg!
    • styre sinnet sitt
  5. holde en viss retning;
    Eksempel
    • båten styrer utover
  6. holde leven;
    Eksempel
    • styre og ståke
  7. i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
    følges av
    Eksempel
    • preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

  • kunne styre sin begeistring
    like i svært liten grad;
    mislike
    • jeg kan styre min begeistring for forslaget;
    • noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
  • styre med
    stelle eller ordne med
  • styre på
    jobbe intenst
    • hun har styrt på i hele dag

skramle

verb

Betydning og bruk

gi en hul, ramlende lyd;
larme, skrangle
Eksempel
  • vognene skramlet over brusteinene;
  • skramle med kopper og kar

Faste uttrykk

  • skramle i hop
    samle sammen
    • skramle i hop penger
  • skramle sammen
    samle i hop
    • skramle sammen noen tusenlapper;
    • skramle sammen utstyr

ramle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. larme, bråke (med en kraftig og hul lyd)
    Eksempel
    • kjerra ramlet på brusteinene
  2. Eksempel
    • ramle ned trappa;
    • myntene hadde ramlet ut av vesken;
    • han ramlet i sjøen;
    • huset holdt på å ramle sammen
  3. komme brått og uventet eller planløst
    Eksempel
    • ordene ramlet ut av henne

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramler mest
    de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede

brake 2

verb

Opphav

norrønt braka

Betydning og bruk

gi fra seg en kraftig og knakende lyd;
Eksempel
  • tordenen braker;
  • isen knaket og braket under oss

Faste uttrykk

  • brake løs
    1. sette i gang med dundrende lyd
      • latteren braket løs
    2. starte med fynd og klem
      • festivalen braker løs neste helg

sjaue

verb

Betydning og bruk

  1. arbeide hardt;
    kave (med å flytte på noe)
    Eksempel
    • de sjauet på brygga
  2. bråke, larme, ståke

dønne

verb

Opphav

norrønt dynja; av dønn (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • fossen dønner;
  • rope så det dønner

intonere

verb

Opphav

av latin intonare ‘tordne, larme’

Betydning og bruk

  1. angi tonen
    Eksempel
    • koret intonerte upresist
  2. begynne et musikkstykke;
    stemme i en sang
    Eksempel
    • intonere med full styrke

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gnåle og gny om noe

rumle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

larme hult;
Eksempel
  • det rumler i magen;
  • toget rumlet gjennom tunnelen

poltergeist

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av poltern ‘larme’ og Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

spøkelse som banker og bråker;

Nynorskordboka 12 oppslagsord

støye

støya

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  • lage unødvendig høge lydar;
    lage spetakkel;
    Døme
    • ungane lo og støya;
    • motoren støyar heilt forferdeleg
  • brukt som adjektiv:
    • støyande lått;
    • musikken var skrekkeleg støyande

glame

glama

verb
kløyvd infinitiv: glama

Opphav

norrønt glama

Tyding og bruk

  1. buldre, bråke, larme, ståke

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ungane ståka utanfor
  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med

skramle

skramla

verb

Opphav

truleg av skrumle

Tyding og bruk

gje ein hol, ramlande lyd;
larme, skrangle
Døme
  • kjerra skramla bortover vegen;
  • skramle med koppar og kar

Faste uttrykk

  • skramle i hop
    samle saman
  • skramle saman
    samle i hop
    • skramle saman ein slump pengar;
    • dei skramla saman deltakarar til eit kurs

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

sjaue

sjaua

verb

Opphav

av sjau

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    kave (med å flytte noko)
    Døme
    • sjaue på bryggja
  2. bråke, larme, ståke

glamre

glamra

verb

Opphav

norrønt glamra; av glam (2

Tyding og bruk

gny 2

verb

Opphav

norrønt gnyðja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stormen gnyr
  2. Døme
    • gnåle og gny om noko
  3. Døme
    • han gnydde om noko slikt;
    • gjere noko utan å gny;
    • det gnydde ikkje i han

poltergeist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av poltern ‘larme’ og Geist ‘ånd’

Tyding og bruk

skrømt som bankar og bråkar;

larme

larma

verb

Tyding og bruk

lage larm;
halde leven;
Døme
  • larme med gryteloka;
  • toget larma forbi