Bokmålsordboka
skramle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skramle | skramler | skramla | har skramla | skraml!skramle! |
| skramlet | har skramlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skramla + substantiv | skramla + substantiv | den/det skramla + substantiv | skramla + substantiv | skramlende |
| skramlet + substantiv | skramlet + substantiv | den/det skramlede + substantiv | skramlede + substantiv | |
| den/det skramlete + substantiv | skramlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gi en hul, ramlende lyd;
larme, skrangle
Eksempel
- vognene skramlet over brusteinene;
- skramle med kopper og kar
Faste uttrykk
- skramle i hopsamle sammen
- skramle i hop penger
- skramle sammensamle i hop
- skramle sammen noen tusenlapper;
- skramle sammen utstyr