Bokmålsordboka
buldre 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å buldre | buldrer | buldra | har buldra | buldr!buldre! |
| buldret | har buldret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| buldra + substantiv | buldra + substantiv | den/det buldra + substantiv | buldra + substantiv | buldrende |
| buldret + substantiv | buldret + substantiv | den/det buldrede + substantiv | buldrede + substantiv | |
| den/det buldrete + substantiv | buldrete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk bulderen; lydordBetydning og bruk
- lage bulder;støye
Eksempel
- havet buldrer
- brukt som adjektiv
- en buldrende vulkan;
- han lo en buldrende latter
- snakke høyrøstet (og sint)
Eksempel
- buldre i vei om noe
- om orrhane: lage en rullende, gurglende lyd under leik (1, 4)