Bokmålsordboka
sjaue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjaue | sjauer | sjaua | har sjaua | sjau! |
| sjauet | har sjauet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjaua + substantiv | sjaua + substantiv | den/det sjaua + substantiv | sjaua + substantiv | sjauende |
| sjauet + substantiv | sjauet + substantiv | den/det sjauede + substantiv | sjauede + substantiv | |
| den/det sjauete + substantiv | sjauete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- arbeide hardt
Eksempel
- de sjauet på brygga
- larme, holde spetakkel