Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Betydning og bruk

  1. uønsket eller ubehagelig lyd;
    bråk, larm, spetakkel
    Eksempel
    • være plaget av støy fra trafikken;
    • støy fra naboleiligheten;
    • lage støy;
    • støy og spetakkel
  2. forvirrende eller forstyrrende element
    Eksempel
    • det er mye støy i sosiale medier;
    • det var mye støy i dataene

uro

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i uro;
    • vinden skapte uro på havet
  2. fravær av ro og stillhet;
    Eksempel
    • lage uro i klassen;
    • bli holdt våken av uroen fra gaten
  3. følelse av utilfredshet eller bekymring;
    Eksempel
    • føle en stor uro;
    • følge utviklingen med stigende uro;
    • tanken fylte henne med uro;
    • kjenne en viss uro over framtiden
  4. (politisk) spent situasjon eller forhold;
    Eksempel
    • en tid full av politisk uro;
    • indre uro i landet;
    • landet preges av sosial uro
  5. Eksempel
    • kjenne uro i leggmusklene etter løpet
  6. balansehjul i urverk
  7. opphengt leke eller pynt med deler som holdes i bevegelse (og lager lyd) av luftdrag eller innebygd motor

ustoppelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uten avbrudd eller pause;
    Eksempel
    • en ustoppelig strøm av ord;
    • høre en ustoppelig larm fra gata
    • brukt som adverb:
      • snakke ustoppelig
  2. som en ikke kan forhindre eller verge seg mot
    Eksempel
    • kjenne en ustoppelig trang til å skrike;
    • angrepsspilleren har vært ustoppelig de siste kampene

våpenlarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

larm av våpenbruk;

turbulent

adjektiv

Opphav

fra latin av turbare ‘sette i uro’, av turba ‘larm’

Betydning og bruk

  1. om væske eller gass i bevegelse: voldsom, uregelmessig;
    motsatt laminær
  2. i overført betydning: urolig, stormfull
    Eksempel
    • landet har vært igjennom en turbulent periode

tummel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urolig menneskemengde
    Eksempel
    • de kom fra hverandre i tummelen
  2. larm, røre, ståhei
    Eksempel
    • få vondt i hodet av all tummelen

ståk

substantiv intetkjønn

Opphav

av ståke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ståk og larm;
    • komme seg bort fra ståk og bråk
  2. Eksempel
    • bilkøen skapte mye ståk

brak

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brak; som førsteledd fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk og knakende lyd av noe som faller, eksploderer eller lignende;
    øredøvende larm;
    Eksempel
    • fjellsiden raste med bulder og brak;
    • trærne falt med dunder og brak;
    • de våknet brått av smell, dunk og brak
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger: med voldsom effekt;

Faste uttrykk

  • med et brak
    1. med høy lyd
      • døra ble slått igjen med et brak
    2. i overført betyding: brått og ettertrykkelig
      • møte virkeligheten med et brak;
      • en artist som debuterte med et brak

ørenslyd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ørens lyd med gammel flertallsform av øre (3

Betydning og bruk

mulighet til å høre eller bli hørt i larm
Eksempel
  • det er ikke ørenslyd å få

klammeri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk av klammer ‘larm, bråk’; beslektet med glam (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • komme i klammeri med noen

Nynorskordboka 16 oppslagsord

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Tyding og bruk

  1. uynskt eller ubehageleg lyd;
    bråk, larm, spetakkel
    Døme
    • vere plaga av støy frå trafikken;
    • lage støy;
    • støy og spetakkel
  2. forvirrande eller forstyrrande element
    Døme
    • det er mykje støy på internett;
    • det er mykje støy i dataa

våpenlarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

larm av våpenbruk;

turbulent

adjektiv

Opphav

frå latin av turbare ‘setje i uro’ av turba ‘larm’

Tyding og bruk

  1. om rørsle i væske eller gass: sterk, uregelrett;
    motsett laminær
    Døme
    • turbulent strøyming
  2. i overført tyding: uroleg, opprørsk
    Døme
    • landet har vore gjennom ei turbulent tid

ståk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ståke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ståk og larm;
    • det vart mykje ståk og bråk
  2. Døme
    • bilkøen skapte mykje ståk

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

overrumple

overrumpla

verb

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’; jamfør rumle

Tyding og bruk

kome brått og uforvarande på;
Døme
  • overrumple fienden;
  • spørsmålet overrumpla henne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overrumplande effekt

bulder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av buldre (1

Tyding og bruk

sterk hol og rullande lyd;
Døme
  • kome med bulder og brak;
  • bulderet frå bårebrotet

glam 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt glam(m)

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glamet frå fossen
  2. høg og gjennomtrengjande tale eller lått

gny 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt gnýr; samanheng med gnu (2

Tyding og bruk

  1. bråk frå folkehop
    Døme
    • gnyet frå maskinrommet;
    • gnyet frå opptøyane
  2. intenst mas;
    Døme
    • gnyet frå alle krisemøta;
    • det vart så mykje gny om saka
  3. Døme
    • eg vil ikkje høyre eit gny

larme

larma

verb

Tyding og bruk

lage larm;
halde leven;
Døme
  • larme med gryteloka;
  • toget larma forbi