Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

urbanisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre (mer) urban (1);
    gjøre bymessig
    Eksempel
    • forsøk på å urbanisere bydelen
    • brukt som adjektiv:
      • urbaniserte strøk;
      • urbaniserte miljøer
  2. gjøre (mer) urban (2);
    gjøre mer kultivert
Artikkelside

urban

adjektiv

Opphav

fra latin, av urbs ‘by’

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller er typisk for byer;
    motsatt rural
    Eksempel
    • urban bebyggelse;
    • urbane strøk
  2. Eksempel
    • hun bruker en forsonlig, urban form når hun forhandler med motparten
    • brukt som adverb:
      • uttrykke seg urbant
Artikkelside

kultivert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er preget av finkultur;
    Eksempel
    • en svært kultivert og hyggelig ung mann;
    • hun har en kultivert bakgrunn
  2. som er dyrket eller odlet fram;
    Eksempel
    • kultiverte husdyrraser;
    • landskapet er kultivert
Artikkelside

hetære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, venninne’

Betydning og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten
Artikkelside

elevert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av elevere

Betydning og bruk

som ligger på et høyt nivå;
høytliggende, kultivert
Eksempel
  • en elevert samtale
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

urbanisere

urbanisera

verb

Tyding og bruk

  1. gjere (meir) urban (1);
    gjere bymessig
    Døme
    • målet er å urbanisere bygda
    • brukt som adjektiv:
      • urbaniserte strøk;
      • urbaniserte miljø
  2. gjere (meir) urban (2);
    gjere meir kultivert
Artikkelside

urban

adjektiv

Opphav

frå latin, av urbs ‘by’

Tyding og bruk

  1. som er særmerkt for eller gjeld byar;
    motsett rural
    Døme
    • i urbane strøk;
    • urbant liv
  2. Døme
    • urban humor;
    • debatten gjekk føre seg i urbane former
    • brukt som adverb:
      • te seg urbant
Artikkelside

verdsdame

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verdsvan kvinne;
jamfør verdsmann
Døme
  • ei sjarmerande og kultivert verdsdame
Artikkelside

elevert

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av elevere

Tyding og bruk

som ligg på eit høgt nivå;
kultivert, høgtliggjande
Døme
  • ei elevert samtale;
  • ha ein elevert smakssans
Artikkelside

hetære

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, veninne’

Tyding og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten
Artikkelside

sve, svede

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sviða; samanheng med svi (1

Tyding og bruk

stykke i skogen som er rydda og kultivert med bråtebrenning
Artikkelside

kultivert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av finkultur;
    Døme
    • ei særs hyggjeleg og kultivert ung dame;
    • han kjem frå ein kultivert bakgrunn
  2. som er dyrka eller odla fram;
    Døme
    • kultivere bringebær;
    • skogen er kultivert
Artikkelside