Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
52 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

ha draget på

Betydning og bruk

ha tekke på;
Se: drag
Eksempel
  • hun hadde draget på jentene
Artikkelside

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    1. sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe
Artikkelside

dolle seg

Betydning og bruk

pynte seg;
Se: dolle
Eksempel
  • jentene likte å dolle seg;
  • han har dollet seg opp med et armbånd
Artikkelside

bygge/legge stein på stein

Betydning og bruk

arbeide tålmodig for å nå et mål;
Se: stein
Eksempel
  • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
  • derfra har vi lagt stein for stein
Artikkelside

dolle

verb

Faste uttrykk

  • dolle seg
    pynte seg
    • jentene likte å dolle seg;
    • han har dollet seg opp med et armbånd
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig
Artikkelside

imellom

preposisjon

Opphav

norrønt í millum

Betydning og bruk

Eksempel
  • eiendommen ligger imellom to store gårder;
  • det er ikke så mange år imellom brødrene;
  • være fanget imellom to verdener;
  • uformelle samtaler imellom partene
  • brukt som adverb
    • vennskapet jentene og kvinnene imellom

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • gå imellom
    skille noen som slåss eller krangler
  • seg imellom
    med hverandre;
    innbyrdes
    • de prøver å holde kontakten seg imellom
Artikkelside

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

Artikkelside

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • få draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten
Artikkelside

likedan

adjektiv

Opphav

etterledd fra lavtysk -dan, av dan ‘gjort, dannet’

Betydning og bruk

ens, maken, det samme
Eksempel
  • kjøpe likedanne kjoler til jentene;
  • det er likedan hos oss
  • brukt som adverb
    • gjøre likedan som de andre
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

tur 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk (bon) tour ‘(god) vending’

Tyding og bruk

Døme
  • det skiftar med tur og utur;
  • dei hadde tur som vann;
  • ha tur i spel;
  • ha tur hos jentene
Artikkelside

tøffe seg

Tyding og bruk

prøve å imponere;
Sjå: tøffe
Døme
  • jeg tøffa meg for jentene;
  • politikaren tøffar seg i mediene
Artikkelside

posj, posh

adjektiv

Tyding og bruk

snobbete (2), luksuriøs
Døme
  • ein posj butikk;
  • dei posje jentene
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    falle, ramle;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • brukt som adverb:
      • løysinga ligg snublande nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Døme
    • jentene snubla ned trappa i mørkeret
    • brukt som adjektiv:
      • ein snublande gange
  3. i overført tyding: gjere noko på ein feilaktig, usikker eller tilfeldig måte
    Døme
    • bedrifta snubla i regelverket;
    • laget snublar seg av garde i cupen
  4. tale med unaturlege avbrot i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda;
    • han snubla i uttalen av det lange ordet

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

i særklasse

Tyding og bruk

  1. av særleg høg kvalitet;
    Døme
    • Noreg var i særklasse i meisterskapen
  2. i høg grad
    Døme
    • ho var i særklasse best av jentene;
    • kommunen er i særklasse dårlegast stilt med lærarkrefter
Artikkelside

særklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å ha svært gode evner, eigenskapar eller kvalitetar innanfor eit felt eller område
Døme
  • fotballspelaren viste særklasse

Faste uttrykk

  • i særklasse
    1. av særleg høg kvalitet;
      førsteklasses
      • Noreg var i særklasse i meisterskapen
    2. i høg grad
      • ho var i særklasse best av jentene;
      • kommunen er i særklasse dårlegast stilt med lærarkrefter
Artikkelside

systerleg, søsterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller som sømer seg ei syster;
kjærleg, venleg (som ei syster imot sysken)
Døme
  • systerleg kjærleik

Faste uttrykk

  • dele systerleg
    dele likt (som systrer bør gjere);
    jamfør dele broderleg
    • jentene delte systerleg på medaljane
Artikkelside

dele systerleg

Tyding og bruk

dele likt (som systrer bør gjere);
jamfør dele broderleg;
Sjå: systerleg
Døme
  • jentene delte systerleg på medaljane
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    1. kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    2. rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    1. setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    2. pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

skråplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

plan (2, 1) som står på skrå;
flate som hallar

Faste uttrykk

  • hamne/kome på skråplanet
    kome gale i veg i livet
    • jentene stod i fare for å hamne på skråplanet;
    • dei hjelper menneske som har kome på skråplanet
Artikkelside