Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
90 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
trutt
adverb
Opphav
av
tro
(
4
IV)
Betydning og bruk
jamt, stadig, vedvarende
Eksempel
de arbeidet trutt hele dagen
Faste uttrykk
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
Artikkelside
samt
2
II
adverb
Opphav
beslektet
med
sam-
og
samme
Faste uttrykk
jamt og samt
støtt og stadig
Artikkelside
jevn
,
jamn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
jafn
Betydning og bruk
uten humper og søkk
;
slett, flat, plan
Eksempel
en
jevn
overflate
;
en jevn kant
;
veien er jevn og fin
likt fordelt eller like tykk overalt
Eksempel
legge på et jevnt lag med sand
;
en jevn strek
brukt som
adverb
fordele noe jevnt utover
med ensartet konsistens eller struktur
Eksempel
visp sammen til en jevn saus
uten avbrudd og uten merkbar endring i intensitet
;
vedvarende, uavbrutt
;
regelmessig
Eksempel
holde
jevn
fart
;
en
jevn
utvikling
;
det regnet
jevnt
og smått
;
motoren surret
jevnt
og fint
;
det
jevne
slitet gav resultater
;
ha jevnt humør
;
komme igjen med
jevne
mellomrom
like ens
;
like god, stor, sterk
eller lignende
Eksempel
de to konkurrentene var helt
jevne
;
det er jevnere i eliteserien i år
allmenn, vanlig
;
middels
;
enkel
(3)
Eksempel
de var
jevne
folk
;
leve i
jevne
kår
brukt som
adverb
:
akkurat
(1)
Eksempel
det blir 100 kr
jevnt
Faste uttrykk
den jevne mann og kvinne
vanlige folk
;
folk flest
jamt og samt
støtt og stadig
jamt slutt
helt slutt
jevne tall
tall som kan deles på to uten brøk
;
partall
jevnt og trutt
uten avbrudd
;
stadig, konstant
det har gått jevnt og trutt nedover med salget
jevnt over
stort sett, til vanlig
;
gjennomsnittlig
kiloprisen ligger jevnt over på 40 kroner
på det jevne
av vanlig, ordinær eller middelmådig type
det ble en kamp på det jevne
Artikkelside
Nynorskordboka
87
oppslagsord
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar
;
sein, treg, tung
Døme
få ein trå start
;
ei trå dør
;
vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens
;
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøt
som ikke gjev etter
;
sta
(2)
,
fast
(3)
Døme
vere trå til å arbeide
;
vere trå på sitt
Faste uttrykk
gå trått
gå føre seg med lite fart eller framdrift
;
gå tregt
det gjekk trått med salet av bustaden
kjennast tungt
dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte,
jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping
;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
støtt
adverb
Tyding og bruk
alltid, jamt, stadig
Døme
dei snakkar støtt om pengar
Faste uttrykk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
2
II)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
;
forkorta
kl.
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
snø
2
II
,
snøe
snøa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snjóva
Tyding og bruk
kome nedbør som
snø
(
1
I)
Døme
det
snødde
jamt og tett
;
når det snør og stormar som verst
Faste uttrykk
snø igjen
bli fylt med eller dekt av snø
vegen snødd igjen
snø inne
bli isolert
på grunn av
sterkt snøfall
de snødde inne på hytta
snø ned
bli dekt av snø
hytta var heilt snødd ned
Artikkelside
snufsete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som (jamt)
snufsar
;
snørrete
Artikkelside
balansere
balansera
verb
Vis bøying
Uttale
balanseˊre
eller
balangseˊre
Opphav
av
balanse
Tyding og bruk
halde, vere i
likevekt
;
vege jamt
Døme
balansere ei stong på fingeren
;
balansere på ein bom
;
balansere ei skålvekt
i bokføring: vise samsvar mellom
debetsida
og
kreditsida
Døme
få rekneskapen til å balansere
brukt som adjektiv: med stor sinnsro
;
sakleg
,
nøktern
;
(vel) tilpassa
Døme
ein balansert person
;
ei balansert framstilling av ei sak
;
eit balansert trafikksystem
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
strevar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som omsynslaust prøver å kome seg fram
Døme
strevarar som berre tenkjer på sin eigen karriere
brukt som etterledd i samansetningar: person som arbeider jamt og trutt for noko
i ord som
bakstrevar
målstrevar
stø
(
2
II)
som står på skrå i ein konstruksjon
Artikkelside
tidt og trått
Tyding og bruk
ofte,
jamt
;
Sjå:
trå
Døme
kome både tidt og trått
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100