Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
65 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv;
    • jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin positivus ‘satt, gitt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha en positiv innstilling;
    • stille seg positiv til noe;
    • et positivt svar;
    • de er alltid så positive og smilende
  2. som er bedre enn ventet;
    Eksempel
    • konserten ble en overraskende positiv opplevelse
  3. rosende, oppmuntrende, byggende
    Eksempel
    • artisten har fått mye positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendenser
  4. som er ansett som reell (1), bestemt, faktisk (1)
    Eksempel
    • positiv viten
    • brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
      • jeg vet det positivt;
      • dette er positivt en feil
  5. som inneholder det en har testet for, for eksempel innen medisin eller lignende
    Eksempel
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav falskt positivt utslag
    • brukt som substantiv:
      • flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussiden
    Eksempel
    • positive tall;
    • landet har for tiden en positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside

fuglekikking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fuglekiking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fritidssyssel som går ut på å observere fugler;
Eksempel
  • tjernet er en gunstig plass for fuglekikking
Artikkelside

urådelig

adjektiv

Betydning og bruk

lite gunstig eller fornuftig;
Eksempel
  • et urådelig prosjekt;
  • det er urådelig å ferdes på havet i slikt vær
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

ligge og lure i vannskorpa

Betydning og bruk

snart komme til å gjøre seg gjeldende;
vente på en gunstig anledning;
vente på et gjennombrudd;
Eksempel
  • utøveren ligger og lurer i vannskorpa
Artikkelside

vannskorpe, vasskorpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vass-skorpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på vann (1, 3);
Eksempel
  • flyte i vannskorpa

Faste uttrykk

  • ligge og lure i vannskorpa
    snart komme til å gjøre seg gjeldende;
    vente på en gunstig anledning;
    vente på et gjennombrudd
    • utøveren ligger og lurer i vannskorpa
Artikkelside

posisjonere

verb

Betydning og bruk

  1. plassere i riktig posisjon
    Eksempel
    • posisjonere en boreplattform
  2. i overført betydning: få et gunstig utgangspunkt for å vinne konkurranse, diskusjon eller lignende
    Eksempel
    • posisjonere seg strategisk før valgkampen;
    • selskapet er unikt posisjonert
Artikkelside

velplassert

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som treffer på eller befinner seg på et gunstig sted
    Eksempel
    • skuddet var velplassert i krysset;
    • gi noen et velplassert spark
  2. som kommer på rett tidspunkt eller berører et viktig eller vittig poeng (2);
    Eksempel
    • en velplassert, ironisk kommentar
Artikkelside

velorganisert

adjektiv

Opphav

jamfør organisere

Betydning og bruk

som er innrettet på en gunstig måte
Eksempel
  • et velorganisert opplegg
Artikkelside

Nynorskordboka 25 oppslagsord

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • testen gjev dessverre mange falskt positive resultat
    • brukt som substantiv:
      • løgndetektoren gjev uheldigvis ein del falske positivar
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå
Artikkelside

urådande

adjektiv

Tyding og bruk

lite gunstig eller fornuftig;
Døme
  • eit urådande prosjekt;
  • det er urådande å gå i fjellet i så dårleg vêr
Artikkelside

posisjonere

posisjonera

verb

Tyding og bruk

  1. plassere i rett posisjon
    Døme
    • posisjonere ei boreplattform
  2. i overført tyding: få i ein gunstig posisjon, til dømes i samband med konkurranse
    Døme
    • ein strategi for å posisjonere seg før forhandlingane
Artikkelside

velplassert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som treffer på eller held seg på ein gunstig stad
    Døme
    • fyre av eit velplassert skot;
    • gje nokon eit velplassert slag i andletet
  2. som kjem på rett tid eller rører ved eit viktig eller vittig poeng (2)
    Døme
    • vitsane var bitande og velplasserte
Artikkelside

velorganisert

adjektiv

Opphav

jamfør organisere

Tyding og bruk

som er innretta på ein gunstig måte
Døme
  • eit velorganisert opplegg
Artikkelside

vellykka, vellukka

adjektiv

Opphav

av vel (2

Tyding og bruk

  1. som har eit ynskt eller lykkeleg utfall;
    med godt eller gunstig resultat;
    til skilnad frå mislykka
    Døme
    • operasjonen var vellykka;
    • festivalen vart eit skikkeleg vellykka arrangement;
    • desserten vart ikkje heilt vellykka
  2. som gjer stor suksess;
    Døme
    • dei har tre vellykka barn;
    • ha ein vellykka karriere
Artikkelside

sits

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Sitz, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. kroppsstilling til ein ryttar
  2. særleg om kortspelarar: innbyrdes plassering
    Døme
    • partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
  3. fordeling av korta mellom spelarane
    Døme
    • god sits;
    • uheldig sits
  4. i overført tyding: stode, stilling
    Døme
    • ha gunstig sits i forhandlingane
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: tala

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut
Artikkelside

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard
Artikkelside

høve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǿfi; jamfør hov (2

Tyding og bruk

  1. (gunstig) tidspunkt;
    Døme
    • ved ymse høve;
    • nytte høvet;
    • eg har peika på det ved fleire høve
  2. Døme
    • høvet mellom dei to;
    • blande saft og vatn i høvet 1 : 5
  3. Døme
    • få høve til noko;
    • eg skal gjere det ved høve;
    • har du høve til å kome?
  4. Døme
    • i høve 70-årsdagen;
    • gjere intervju i høve lanseringa
  5. Døme
    • det hende på eit høve

Faste uttrykk

  • i alle høve
    i alle måtar;
    i alle fall;
    uansett
    • eg kjem i alle høve til å ringje i morgon
  • i høve til
    1. når det gjeld;
      med omsyn til
      • sett i høve til folketalet;
      • i høve til kor langt unna du bur, kjem du ofte på besøk
    2. jamført med
      • ho er høg i høve til systera si;
      • Noreg er lite i høve til India
  • til høves
    som fortent; i rette augneblinken
Artikkelside