Bokmålsordboka
fuglekikking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
fuglekiking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fuglekiking | fuglekikingen | fuglekikinger | fuglekikingene |
| en fuglekikking | fuglekikkingen | fuglekikkinger | fuglekikkingene | |
| hunkjønn | ei/en fuglekiking | fuglekikinga | fuglekikinger | fuglekikingene |
| ei/en fuglekikking | fuglekikkinga | fuglekikkinger | fuglekikkingene | |
Betydning og bruk
fritidssyssel som går ut på å observere fugler;
Eksempel
- tjernet er en gunstig plass for fuglekikking