Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
121 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

veidekke, vegdekke

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør dekke (1

Betydning og bruk

øverste dekkende lag på en vei
Eksempel
  • veidekke av grus

Faste uttrykk

  • fast veidekke
    dekke av asfalt, oljegrus eller betong på en vei
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs;
    • sikre de løseste steinene
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
    1. ta fatt på
  • gå løs på
    1. angripe
      • de går løs på hverandre
    2. begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    1. fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    2. uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    riktig more seg
Artikkelside

synke

verb

Opphav

samme opprinnelse som søkke (2

Betydning og bruk

  1. sige eller gli nedover;
    Eksempel
    • hjulene sank ned i søla;
    • grumset synker til bunns;
    • synke dypt ned i sofaen;
    • båten sprang lekk og sank
  2. bli lavere
    Eksempel
    • priser og lønninger sank;
    • nivået har sunket betraktelig;
    • temperaturen synker;
    • sangen steg og sank
    • brukt som adjektiv:
      • synkende temperaturer
  3. sige sammen;
    Eksempel
    • synke sammen;
    • synke i kne;
    • byggverket sank i grus
  4. gli inn eller trenge seg dypt inn
    Eksempel
    • kniven sank inn i ryggen hans
  5. fortape seg
    Eksempel
    • synke i drømmer
  6. Eksempel
    • synke maten

Faste uttrykk

  • være som sunket i jorda
    være sporløst borte
    • den hovedmistenkte er som sunket i jorda
Artikkelside

ruin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av ruere ‘falle i grus’

Betydning og bruk

  1. (rest av) sammenstyrtet byggverk
    Eksempel
    • ruinene av en steinkirke;
    • de ble begravet i ruinene
  2. Eksempel
    • økonomisk ruin

Faste uttrykk

  • i ruiner
    i en tilstand av ødeleggelse;
    i grus
    • byen lå i ruiner;
    • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
    • hele livet ligger i ruiner
Artikkelside

skjellsand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jord som hovedsakelig består av skjell (1, 2), skall fra muslinger og snegler sammen med vanlig jord, sand, grus og lignende
Eksempel
  • skjellsand brukes til å kalke jorda
Artikkelside

skjellbanke

substantiv hankjønn

Opphav

av skjell (1 og banke (1

Betydning og bruk

avleiring av skall fra muslinger og snegler, ofte blandet med sand og grus;
Artikkelside

tennisbane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rektangulær bane med gress-, grus- eller kunstdekke med nett i midten til å spille tennis på
Artikkelside

i ruiner

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
Se: ruin
Eksempel
  • byen lå i ruiner;
  • hjemmet deres ble lagt i ruiner under angrepet;
  • hele livet ligger i ruiner
Artikkelside

leire seg

Betydning og bruk

om jord, grus og lignende: avsette seg i lag;
Se: leire
Eksempel
  • grusen leiret seg langs sjøkanten
Artikkelside

i grus

Betydning og bruk

i en tilstand av ødeleggelse;
i ruiner;
Se: grus
Eksempel
  • byens sentrum ble lagt i grus;
  • sykehus og skoler er bombet i grus;
  • turistnæringen er lagt i grus;
  • en tilværelse som har falt i grus
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

vegdekke

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør dekke (1

Tyding og bruk

øvste dekkjande lag på ein veg
Døme
  • vegdekke av grus

Faste uttrykk

  • fast vegdekke
    dekke av asfalt, oljegrus eller betong på ein veg
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

skjelsand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jord som i hovudsak er sett saman av skjel (1), skal frå muslingar og sniglar saman med vanleg jord, sand, grus og liknande
Døme
  • skjelsand blir nytta til jordbetringsmiddel og hønsefôr
Artikkelside

grusbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bakke med grus (1
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

gryn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; samanheng med grjot og grus (1 , opphavleg ‘noko knust’

Tyding og bruk

  1. (grovknust eller pressa) korn utan skal
    Døme
    • koke graut av gryn
  2. kornliknande partikkel
  3. liten bit;
    Døme
    • kvart eit gryn;
    • ikkje eit gryn
  4. lite barn
    Døme
    • dette vesle grynet
  5. pengar
    Døme
    • ha mykje gryn;
    • bruke opp gryna
Artikkelside

grut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt grútr, tilnamn; samanheng med grus (1 og grjot

Tyding og bruk

botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
  • koke kaffi på gruten
Artikkelside

grustak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

stad der ein grev ut grus (1
Artikkelside

grusrygg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høgd i terrenget som inneheld grus (1
Artikkelside

grusleggje, gruslegge

grusleggja, gruslegga

verb

Tyding og bruk

leggje grus (1 på;
Døme
  • grusleggje gangvegar
Artikkelside