Bokmålsordboka
ruin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ruin | ruinen | ruiner | ruinene |
Opphav
fra latin av ruere ‘falle i grus’Betydning og bruk
- (rest av) sammenstyrtet byggverk
Eksempel
- ruinene av en steinkirke;
- byen lå i ruiner
Eksempel
- økonomisk ruin