Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
52 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

snurt 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med snert

Betydning og bruk

kortvarig inntrykk;
Eksempel
  • en kan se snurten av meg ytterst på det ene bildet;
  • jeg har ikke sett snurten av nabobarna i hele dag
Artikkelside

storspille

verb

Betydning og bruk

spille svært bra
Eksempel
  • Brann storspilte mot Bodø/Glimt
Artikkelside

øye 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk øje; norrønt auga

Betydning og bruk

  1. sanseorgan for syn, særlig brukt om den fremre, synlige delen
    Eksempel
    • ha vondt i øyet;
    • åpne øynene;
    • ha rødsprengte øyne;
    • få tårer i øynene;
    • være blind på det ene øyet;
    • hun hadde store, brune øyne
  2. synsevne, synssans
    Eksempel
    • ha gode, dårlige øyne
  3. uttrykk i øynene
    Eksempel
    • melankolske øyne;
    • livlige øyne;
    • en artist med glimt i øyet;
    • han har så snille øyne
  4. Eksempel
    • så langt øyet kan nå;
    • ikke få øynene fra;
    • deres øyne møttes
  5. oppfatning, synsmåte
    Eksempel
    • være viktig i egne øyne;
    • en viktig sak i noens øyne;
    • et positivt resultat sett med norske øyne;
    • se en sak med nye øyne
  6. merke eller flekk som ligner et øye (1, 1);
    jamfør smørøye
    Eksempel
    • øynene på en potet;
    • terningen viste fem øyne
  7. jamfør nåløye og kuøye
    Eksempel
    • en nål med stort øye;
    • øyet på en kvernstein;
    • stormens øye

Faste uttrykk

  • blått øye
    blått merke rundt øyet (etter slag eller lignende)
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • falle i øynene
    være påfallende
  • få øye på
    oppdage, se
  • få øynene opp for
    bli klar over
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha et godt øye til
    ha positive følelser for;
    like (noen) svært godt
  • ha for øye
    ha planer om;
    ha til hensikt;
    være bevisst på
    • bare ha ett mål for øye;
    • ha barnets beste for øye
  • ha øye for
    ha sans for;
    ha oppmerksomheten rettet mot
  • ha øynene med seg
    være årvåken
  • holde øye med
    passe på;
    følge med på
    • holde øye med bagasjen;
    • holde øye med hva som skjer
  • ikke noe for øyet
    lite pen
  • ikke tro sine egne øyne
    være svært overrasket
  • ikke ville se for sine øyne
    ikke ville møte
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • med åpne øyne
    med bevissthet om hva en gjør
    • begå lovbrudd med åpne øyne;
    • gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
  • se noe i øynene
    være forberedt på noe;
    innse
    • se nederlaget i øynene
  • se noen i øynene
    møte en annens blikk uten dårlig samvittighet eller skam
    • ikke våge å se folk i øynene
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • ta til seg øynene
    flytte blikket bort fra (noe)
  • under fire øyne
    på tomannshånd
    • en samtale under fire øyne
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

magi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; jamfør mager (1

Betydning og bruk

  1. det å bruke overnaturlige krefter til å påvirke omgivelsene;
  2. opplevelse eller stemning som bergtar
    Eksempel
    • filmen har glimt av ren magi

Faste uttrykk

  • hvit magi
    hekseri og trolldom som ikke skader andre
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
Artikkelside

gløtt

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med glette

Betydning og bruk

  1. liten åpning
    Eksempel
    • en gløtt i skydekket
  2. glimt, skimt, titt
    Eksempel
    • en gløtt av sol;
    • få en gløtt bak kulissene

Faste uttrykk

  • på gløtt
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen
    • døra står på gløtt
Artikkelside

glimte

verb

Opphav

av glime (2

Betydning og bruk

lyse i glimt (1);
skinne kort;
Eksempel
  • et lys glimtet gjennom tåka

Faste uttrykk

  • glimte til
    overraske positivt;
    lykkes (en enkelt gang)
    • han glimter til innimellom;
    • sommeren glimter til med én og annen solskinnsdag
Artikkelside

glimt

substantiv intetkjønn

Opphav

av glimte

Betydning og bruk

  1. plutselig lysning;
    Eksempel
    • et glimt av lys;
    • ha et glimt i øyet
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Eksempel
    • få et glimt av den nye filmen;
    • vise noen glimt fra gamle dager;
    • hun fikk et glimt av ham
  3. Eksempel
    • fortellingen har et glimt av humor;
    • det fins alltid et glimt av håp

Faste uttrykk

  • med et glimt i øyet
    med en humoristisk undertone
    • han svarte med et glimt i øyet
Artikkelside

svip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svipr ‘hastig glimt’

Betydning og bruk

framtredende form, utseende, egenart eller karakter;
Eksempel
  • sønnen har en svip av faren;
  • språket hans har en svip av trøndersk;
  • maleriene hans har en karakteristisk svip
Artikkelside

strime

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. lang, smal stripe av lys, væske, røyk eller lignende
    Eksempel
    • en strime av lys;
    • strimer av blod;
    • tynne strimer av tåke;
    • ha strimer i ansiktet etter gråt
  2. Eksempel
    • strimer av håp
Artikkelside

streif

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

  1. lett berøring
    Eksempel
    • streifet av leppene hennes på kinnet
  2. strime eller glimt (av lys);
    Eksempel
    • et streif av lys
  3. svak antydning;
    Eksempel
    • streif av vår;
    • et streif av håp;
    • kjenne et streif av skam;
    • et lyst øl med streif av sitrus
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

snurt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snert

Tyding og bruk

kortvarig inntrykk;
Døme
  • jentungen hadde han ikkje sett snurten av;
  • ser eg så mykje som snurten av ein sau på marka mi, ringjer eg politiet
Artikkelside

drypp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fall av dropar;
    Døme
    • dryppet frå takrenna
  2. mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid;
    Døme
    • det kom jamne drypp av kritikk;
    • informasjonen kom i drypp;
    • gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
  3. medisin eller væske tilført intravenøst;
    Døme
    • pasienten vart sett på eit drypp;
    • ved sida av låg ein mann med drypp i armen
  4. kortvarig tilstand med symptom på hjerneslag
    Døme
    • få eit drypp
  5. lita mengd informasjon;
    innblikk;
    Døme
    • forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka;
    • få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten;
    • presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen
Artikkelside

gløtt, glytt

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

samanheng med glott

Tyding og bruk

  1. lita opning
    Døme
    • ein gløtt i skydekket
  2. glimt, skimt, titt
    Døme
    • ein gløtt av sol;
    • få ein gløtt av det som skal skje

Faste uttrykk

  • på gløtt
    om dør, vindauge eller liknande: litt open
Artikkelside

glimte

glimta

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

lyse i glimt (1);
skine kort;
Døme
  • det glimta frå lyset i taket

Faste uttrykk

  • glimte til
    overraske positivt;
    lykkast (ein enkelt gong)
    • det hender at eg glimtar til med dessert midt i veka;
    • boka glimtar til med ei og anna humoristisk forteljing
Artikkelside

glimt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av glimte

Tyding og bruk

  1. brå, kort lysning;
    Døme
    • eit glimt av lys;
    • ha eit glimt i auget
  2. kortvarig inntrykk, skimt, gløtt
    Døme
    • sjå eit glimt av byen;
    • få eit glimt av korleis det kunne vore;
    • vise nokre glimt frå Peru
  3. Døme
    • eit glimt av håp;
    • ho sa det med eit glimt av humor

Faste uttrykk

  • med eit glimt i auget
    med ein humoristisk undertone
    • ho sa det med eit glimt i auget
Artikkelside

auge 1, auga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt auga

Tyding og bruk

  1. sanseorgan for syn, særleg brukt om den fremre, synlege delen
    Døme
    • to øyre og to auge;
    • ha vondt i auga;
    • opne auga;
    • halde seg for auga;
    • ha blå eller brune auge;
    • ha tårer i auga
  2. synsevne, synssans
    Døme
    • ha gode, dårlege auge
  3. uttrykk i auga;
    Døme
    • ha kvasse auge;
    • eit lurt glimt i auga;
    • ei gammal dame med milde auge
  4. Døme
    • så langt auget rekk;
    • ikkje få auga frå;
    • auga deira møttest
  5. oppfatning, synsmåte
    Døme
    • vere viktig i eigne auge;
    • sjå saka med norske auge;
    • ho er ein helt i mine auge;
    • sjå ei sak med nye auge
  6. merke eller flekk som liknar eit auge (1, 1); jamfør smørauge
    Døme
    • auga på ei potet;
    • terningen viste seks auge
  7. opning (2), hol; jamfør nålauge
    Døme
    • auget på ei nål;
    • auget i orkanen

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • blått auge
    blåmerke (av bløding under huda) rundt auga
  • det vonde auget
    blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
    • bli råka av det vonde auget
  • falle i auga
    vere påfallande
  • få auga opp for
    bli medviten om
  • få auge på
    oppdage, sjå
  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • ha auga med seg
    følgje nøye med;
    vere årvak
  • ha auge for
    ha sans for;
    ha merksemda retta mot
  • ha eit godt auge til
    ha positive kjensler for;
    like (nokon) svært godt
  • ha noko for auget
    ha planar om;
    ha som formål;
    vere medviten om
    • berre ha eitt mål for auget;
    • ha bumiljøet for auget
  • halde auge med
    passe på;
    følgje med på;
    sjå etter
    • halde auge med barna;
    • halde auge med utviklinga
  • ikkje noko for auget
    lite pen
  • ikkje tru sine eigne auge
    vere svært overraska
  • ikkje vilje sjå for sine auge
    ikkje vilje møte
  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • late att auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
    • late att auga for realitetane
  • lukke auga for
    låst som ein ikkje ser eller ansar (noko);
    late att auga for
    • lukke auga for problema
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • sjå noko i auga
    vere budd på;
    innsjå;
    godta
    • sjå sanninga i auga
  • sjå nokon i auga
    møte ein annans blikk utan dårleg samvit eller skam
    • ikkje tore å sjå folk i auga
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • ta til seg auga
    flytte blikket bort frå (noko)
  • under fire auge
    på tomannshand;
    toeine
    • ei samtale under fire auge
Artikkelside

unemneleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje finn ord for
    Døme
    • brå glimt av unemneleg lykke
  2. som er for skammeleg elle usømeleg å nemne med sitt rette namn
    Døme
    • le av eigne, unemnelege kroppslydar
Artikkelside

strime

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lang, smal stripe av lys, væske, røyk eller liknande
    Døme
    • den vesle strima av lys;
    • ei strime av røyk;
    • strimer av blod i andletet
  2. Døme
    • kjenne ei ørlita strime av håp
Artikkelside

streif

substantiv inkjekjønn

Opphav

av streife

Tyding og bruk

  1. lett berøring
    Døme
    • eit streif av handa hennar mot mi
  2. strime eller glimt (av lys);
    Døme
    • eit streif av dagslys
  3. lite utslag av noko;
    Døme
    • eit streif av sommar;
    • eit streif av lykke;
    • ei duft med streif av fersken
Artikkelside

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk schickenisse, opphavleg ‘ordning’

Tyding og bruk

  1. ytre form, skapnad
    Døme
    • få glimt av ein mørk skikkelse
  2. person
    Døme
    • ho er ein leiande skikkelse i miljøet
Artikkelside