Bokmålsordboka
strime
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en strime | strimen | strimer | strimene |
hunkjønn | ei/en strime | strima |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en strime | strimen | strimer | strimene |
hunkjønn | ei/en strime | strima |