Nynorskordboka
blåmerke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit blåmerke | blåmerket | blåmerke | blåmerka |
Tyding og bruk
blått merke (1, 2) i huda etter støyt eller slag
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit blåmerke | blåmerket | blåmerke | blåmerka |