Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
93 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

øvelse 1

substantiv hankjønn

øving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester
  2. det å beherske en kunst, et fag eller en ferdighet (fordi en har øvd opp evnen og holdt den ved like);
    Eksempel
    • ha øvelse i å kjøre på glatte veier;
    • ha øvelse i matlaging
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i en sammenhengende rekke) utført for å oppnå større dyktighet
    Eksempel
    • ha skriftlige øvelser på skolen;
    • orkesteret har øvelse hver mandag
  4. organisert virksomhet der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om en større operasjon
    Eksempel
    • brannvesenet deltok i øvelsen
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

strø 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av strø (3

Betydning og bruk

  1. sagflis, torv og lignende til å strø på gulvet i fjøs og stall
  2. lag av dødt organisk materiale i skogbunnen
  3. mengde små biter som strøs over noe;
    jamfør strøssel
    Eksempel
    • strø på glatte veier;
    • strø på isen
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slette over

Betydning og bruk

gjøre godt igjen;
Se: slette
Artikkelside

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • han slipte ljåen på slipesteinen;
    • saksen trenger å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Eksempel
    • slipe glass;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • et slipt furugulv
  3. male trevirke til tremasse
  4. i overført betydning: finpusse (2)
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    1. pusse vekk
      • slipe bort hjørnene på bordet
    2. fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
  • slipe knivene
    gjøre seg klar til kamp
    • fagforeningen sliper knivene før lønnsoppgjøret
Artikkelside

slettsnok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gråbrun snok (1) med mørke flekker og glatte skjell på ryggen;
Coronella austriaca
Artikkelside

slette 3

verb

Opphav

norrønt slétta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slette duken;
    • jeg slettet til jorda etter å ha satt ned løkene;
    • de reklamerer med at kremen sletter ut rynkene
  2. stryke ut, ta bort, fjerne;
    Eksempel
    • regnet sletter ut alle spor;
    • gjelden ble slettet;
    • det første avsnittet kan du bare slette;
    • hun har slettet innlegget etter all kritikken

Faste uttrykk

Artikkelside

stålbrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brett av stål med håndtak, brukt til å påføre eller glatte mørtel eller lignende
    Eksempel
    • bruke murskje og stålbrett
Artikkelside

strøbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil som strør sand eller salt på glatte veier og gater
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

åtvare

åtvara

verb
kløyvd infinitiv: åtvara

Opphav

av åt (2 og vare (3

Tyding og bruk

gjere nokon merksam på noko eller nokon ein bør akte seg for;
Døme
  • eg åtvara han, men han gjekk likevel;
  • det gjeld å åtvare dei før det er for seint;
  • åtvare mot glatte vegar
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • naboen passar katta i ferien;
  • dei gløymde å passe tida;
  • pass opp for glatte vegar;
  • smågutane passa båten så han ikkje dreiv i land

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola;
    • pass deg for kvefsen!
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside

skrense

skrensa

verb

Opphav

av norrønt skriðna ‘gli’

Tyding og bruk

gli sidelengs
Døme
  • bilen skrensa på det glatte føret
  • brukt som adjektiv:
    • ein skrensande bil

Faste uttrykk

  • skrense bort i/borti
    støyte så vidt mot (noko)
    • dei skrensa bort i kvarandre;
    • plutseleg skrensar han borti meg
Artikkelside

snødag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dag da det fell mykje snø, eller det ligg mykje snø
Døme
  • dei første snødagane i år førte til glatte vegar;
  • på dei beste snødagane er det mange i skitrekket
Artikkelside

strø 3, strøye

strøya

verb

Opphav

samanheng med strå (2

Tyding og bruk

  1. spreie tynt utover;
    Døme
    • strø sukker på grauten;
    • golvet var strødd med einer;
    • lasta låg strødd utover etter velten
  2. late vatnet;
    pisse
  3. spreie sand, salt eller liknande på glatte vegar og gater
    Døme
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    vere rundhanda med
    • dei strødde om seg med pengar
Artikkelside

strø 2, strøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

av strø (3

Tyding og bruk

  1. halm, lauv, sagflis, torvmasse eller liknande særleg til å strø på golvet i fjøs og stall
    Døme
    • ha litt strø i båsen
  2. lag av daudt organisk materiale i skogbotnen
  3. mengd små bitar som blir strødd over noko
    Døme
    • strø på glatte vegar;
    • strø på isen
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slette over

Tyding og bruk

gjere godt att;
Sjå: slette
Artikkelside

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    1. pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    2. fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen
Artikkelside

slettsnok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gråbrun snok (1, 1) med mørke flekker og glatte skjel på ryggen;
Coronella austriaca
Artikkelside