Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
64 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

streke under

Betydning og bruk

Se: streke
  1. sette strek under, særlig for å vise at noe er viktig
    Eksempel
    • jeg har streket under de viktigste passasjene i teksten
  2. framheve, presisere, understreke (2)
    Eksempel
    • jeg vil spesielt streke under det siste jeg sa
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

understreke

verb

Betydning og bruk

  1. sette strek under
    Eksempel
    • læreren understreker ortografiske feil
  2. i overført betydning: framheve, presisere
    Eksempel
    • han understreker at det haster;
    • hun har understreket alvoret i saken
Artikkelside

sette fingeren på

Betydning og bruk

framheve (for å kritisere);
Se: finger
Eksempel
  • sette fingeren på det som ikke fungerer
Artikkelside

privatisere

verb

Betydning og bruk

  1. overføre offentlig eiendom eller drift til private
    Eksempel
    • partiet vil privatisere den nasjonaliserte industrien
  2. framstille som en privat (2, 2) eller personlig sak;
    framheve personlige, ikke-allmenne forhold
    Eksempel
    • privatisere det religiøse liv;
    • en må ikke privatisere alvorlige samfunnsproblemer
Artikkelside

utheve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen uthever seg med suveren pris
  2. framheve sekvens i tekst ved for eksempel kursiv eller fete typer
    Eksempel
    • retten uthever «særlig gode grunner» i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • spørsmålene er i uthevet tekst
Artikkelside

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Betydning og bruk

ikke noe eller noen;
ikke en
Eksempel
  • de kom ingen vei;
  • intet unntak er tillatt;
  • ingen biler var å se;
  • det har jeg ingen mening om
  • brukt som substantiv:
    • ingen hadde gjort dette før

Faste uttrykk

  • ingen nevnt, ingen glemt
    vending brukt i takketale eller lignende der en takker en gruppe uten å navngi den enkelte
  • ingen ringere enn
    selveste
    • på gjestelista stod ingen ringere enn dronningen
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • intet mindre enn
    brukt for å framheve noe
    • dette er intet mindre enn imponerende
  • på ingen måte
    slett ikke
Artikkelside

sette i relieff

Betydning og bruk

framheve sterkt;
Artikkelside

legge hovedvekten på

Betydning og bruk

framheve, behandle (noe) særskilt grundig;
fokusere på;
legge størst vekt på;
Artikkelside

hver

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hverr

Betydning og bruk

  1. brukt for å framheve den enkelte blant flere (ofte for å understreke at noe er jevnt fordelt)
    Eksempel
    • takke hver gjest for oppmerksomheten;
    • guttene fikk hvert sitt puslespill;
    • vi løste oppgaven på hver vår måte;
    • vi fikk en halv kylling hver
  2. brukt for å omfatte alle, samtlige
    Eksempel
    • hver dag;
    • hvert forsøk lyktes;
    • hver tredje lørdag har hun vakt;
    • kongen håndhilste på hver eneste gjest
    • brukt som substantiv:
      • de fikk både kaffe- og middagsservise, tolv av hvert

Faste uttrykk

  • gå hver sin vei
    skille lag
  • gå hver til sitt
    gå hjem;
    gå tilbake til det en holdt på med
  • hver for seg
    atskilt, separat
    • de jobbet både sammen og hver for seg
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • hver sin lyst
    brukt for å uttrykke at en synes det andre foretrekker, er merkelig
  • hver sin smak
    brukt for å kommentere hva andre foretrekker
  • hvert øyeblikk
    når som helst
    • politiet kan dukke opp hvert øyeblikk
  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • litt av hvert
    både det ene og det andre;
    løst og fast
    • jeg har hørt litt av hvert om det stedet
  • litt etter hvert
    litt om gangen
    • vi må ta det litt etter hvert
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

streke under

Tyding og bruk

Sjå: streke
  1. setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
    Døme
    • eg har streka under dei setningane eg likte best
  2. framheve, presisere, understreke (2)
    Døme
    • eg vil særleg streke under det siste eg sa
Artikkelside

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

vel å merke

Tyding og bruk

brukt for å framheve noko;
Sjå: merke, vel
Døme
  • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
  • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

utheve

utheva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra farge uthevar detaljane
  2. framheve sekvens i tekst ved hjelp av til dømes kursiv eller feite typar
    Døme
    • vinnarane er utheva i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • i utheva skrift
Artikkelside

skryte

skryta

verb

Opphav

av lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte;
    Døme
    • skryte av rikdomen sin;
    • ho skryter av kollegaene sine;
    • han skrytte for å erte henne
    • brukt som adjektiv:
      • skrytande avisoppslag
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)
    • han skrytte opp seg sjølv
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • fiskekakene vart skrytte opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noko fordelaktig om seg sjølv
    • dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: vera

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    1. eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    2. brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved
    1. vedgå (1), innrømme
      • gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
    2. vere i ferd med;
      halde på (2)
      • vi er ved å bli gamle
Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

  1. brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
    Døme
    • kvar deltakar fekk diplom;
    • to eple på kvar;
    • dei fekk kvart sitt eple;
    • la kvar få sitt
  2. brukt for å omfatte alle
    Døme
    • kvar dag;
    • kvart år reiser ho til utlandet;
    • kvar sjette månad vaskar eg vindu;
    • kvar einaste deltakar har betalt
    • brukt som substantiv:
      • dei har tolv av kvart til middagsselskap
  3. brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
    Døme
    • kvar den stein;
    • kvart øret

Faste uttrykk

  • gå kvar sin veg
    skilje lag
  • gå kvar til sitt
    gå heim;
    gå attende til det ein dreiv med
  • kvar augeblink
    kva tid som helst
    • toget kjem kvar augeblink
  • kvar for seg
    åtskild, separat
    • dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • kvar si lyst
    brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
  • kvar sin smak
    brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
  • litt av kvart
    mangt slag;
    litt av alt
    • dei har litt av kvart å setje seg inn i
  • litt etter kvart
    litt om gongen
    • forholda endra seg litt etter kvart
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside

sjølvhevding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å hevde (1 seg sjølv og sitt eige verd;
det å framheve seg sjølv
Døme
  • nasjonal sjølvhevding
Artikkelside

streke

streka

verb
kløyvd infinitiv: streka

Opphav

av strek

Tyding og bruk

  1. lage ein eller fleire strekar
    Døme
    • småguten berre streka når han skulle teikne
  2. føre langs bakken for å minske fart;
    Døme
    • streke med hælane;
    • han strekar med stavane

Faste uttrykk

  • streke opp
    teikne opp med strekar
  • streke over
    setje strek over
  • streke under
    1. setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
    2. framheve, presisere, understreke (2)
      • eg vil særleg streke under det siste eg sa
Artikkelside