Nynorskordboka
streke
streka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strekaå streke | strekar | streka | har streka | strek!streka!streke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| streka + substantiv | streka + substantiv | den/det streka + substantiv | streka + substantiv | strekande |
Opphav
av strekTyding og bruk
- lage strek(ar)
Døme
- småguten berre streka når han skulle teikne
- i overført tyding:
- eg vil særleg streke under det siste eg sa
- bremse, halde att, stogge
Døme
- streke med hælane, stavane
- lage fòrer eller skjere til kantar med ein spesialhøvel
- fire eit segl
Døme
- streke seglet
Faste uttrykk
- streke oppteikne opp med strekar
- streke oversetje strek over; rekne som sletta
- streke undersetje strek under, særleg for å vise at noko er viktig