Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 308 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

som stemmer med virkeligheten;
riktig, korrekt
Eksempel
- en sann historie;
- sant og visst;
- så sant som det er sagt;
- Lise pluss Per er sant;
- er det sant at bygget er revet?
- gi et sannere bilde av noe
- brukt som adverb:
  snakke sant
brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
Eksempel
- det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
ekte, virkelig
Eksempel
- den eneste sanne Gud;
- ha en sann glede av noe;
- en sann venn;
- det var et sant virvar
brukt i forsikringer og eder
Eksempel
- det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
brukt i uttrykk for overraskelse
Eksempel
- nei, det er ikke sant!
ærlig, oppriktig
Eksempel
- vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

ikke sant
1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
  problemet er løst, ikke sant?
2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
  det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
sant for dyden!
sannelig!
sant å si
oppriktig talt
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er

Artikkelside

vanskelig

adjektiv

Betydning og bruk

som skaper problemer;
ikke lett (2);
innviklet, problemfylt, komplisert
Eksempel
- de holder på med et vanskelig arbeid;
- det er et vanskeligere spørsmål;
- møte sin vanskeligste motstander
- brukt som adverb:
  boka er vanskelig tilgjengelig;
  de har det vanskelig økonomisk;
  jeg har vanskelig for å uttrykke meg
som ikke er lett å gjøre tilfreds eller omgås med;
umedgjørlig
Eksempel
- ikke vær så vanskelig!
- hun har et vanskelig sinn;
- han er i en vanskelig alder

Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa

Betydning og bruk

la flytende masse størkne i en form
Eksempel
- støpe kuler og lys;
- de støpte kjellergolv av betong;
- hun har støpt ringen om til et smykke
i overført betydning: tilpasse eller forme noe om til en bestemt modell
Eksempel
- boka er støpt om til filmformat
sette inn på riktig plass
Eksempel
- det nye materialet er støpt inn i arkivet

Faste uttrykk

sitte som støpt
passe perfekt
dressen sitter som støpt
støpe i samme form
gjøre lik;
ensrette (1)
en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
årets festival er støpt i samme form som tidligere år

Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

brukt ved sammenligning;
som ligner, liksom, på samme måte som
Eksempel
- han kler seg som en laps;
- skoene ser ut som de er av glass;
- du er like smart som hun er;
- han snakker som en bok;
- det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
- hun arbeider som ingeniør;
- som frivillig har han møtt mange interessante personer;
- jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
- treslag som ask, eik og bjørk;
- metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
- han bruker en blyant som taktstokk;
- dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
- som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
- sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
- trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
- som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
- her er det jeg som bestemmer;
- boka, som var helt ny, var veldig spennende;
- hun gjorde det som hun trodde var best;
- han så en fugl som han ikke hadde sett før;
- det er selskapene som utnytter folk;
- dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
- mens det stod på som verst;
- de var innom som snarest;
- i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
- å, som jeg fryser;
- som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent;
de var enige om avtalen som sådan

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
1. stadig
  han så bak seg alt i ett
2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
1. flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
2. holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver en
hver enkelt i en større mengde;
enhver, alle
nyt hver en dag;
det finnes risiko i hver en sak;
jeg lyttet til hvert et ord;
hver en får mene det han vil
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

uskreven, uskrevet

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er skrevet ned (ennå)

Eksempel

en uskreven avtale;
et foreløpig uskrevet kapittel av boka

Faste uttrykk

uskreven lov/regel
underforstått regel, forventning eller skikk som gjelder innenfor et bestemt samfunn, miljø eller en kultur
bryte en uskreven regel;
det er en uskreven lov at gjester har med gaver

Artikkelside

utenat

adverb

Betydning og bruk

som en husker;

som en kan uten å se i boka;

på rams

Eksempel

kunne alle salmeversene utenat

Artikkelside

usannhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

opplysning som ikke er sann (, 1);

løgn

Eksempel

spre usannheter;
boka inneholder grove usannheter

Artikkelside

søke

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Betydning og bruk

lete etter noe eller noen som har forsvunnet;
prøve å finne
Eksempel
- søke etter overlevende;
- politiet søker etter mistenkte;
- hjelpemannskaper har søkt i hele natt
lete etter noe eller noen som en har lyst på eller behov for;
forsøke å skaffe seg
Eksempel
- de søkte ly for uværet;
- bedriften har søkt etter nye medarbeidere;
- hun søker etter oppskrifter på internett
henvende seg til noen for å få hjelp, støtte eller lignende
Eksempel
- søke hjelp;
- søke jobb;
- barnet søker trøst hos moren
- brukt som adjektiv:
  søkende mennesker
sette kursen mot;
begi seg til
Eksempel
- søke lege;
- laksen søker opp i elvene for å gyte;
- båtene søkte havn
skriftlig anmode om å få stilling, stipend eller lignende
Eksempel
- søke en stilling;
- søke på jobber;
- søke asyl;
- søke om utsettelse;
- hun søker om å få dekket reiseutgiftene
forsøke, prøve, ville
Eksempel
- boka søker å gi en framstilling av livet i storbyslummen

Faste uttrykk

søke lykken
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
jamfør prøve lykken
familien søkte lykken i hjembygda;
fotballspilleren søker lykken i utlandet
søke opp
lete etter;
finne fram
søke opp adressen på nettet
søke seg til
henvende seg til for å få studieplass, arbeid eller lignende
flere søker seg til andre jobber;
de søkte seg til yrkesfag

Artikkelside

Nynorskordboka 362 oppslagsord

fri 2

adjektiv

Opphav

av lågtysk vri

Tyding og bruk

om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
- frie borgarar;
- innbyggjarane er frie;
- landet har ein fri riksskipnad;
- den frie verda;
- frie val;
- eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt;
uavhengig
Døme
- eit fritt land;
- eitt fritt folk;
- den frie pressa
verna av lova;
trygg for åtak
Døme
- ha fritt leide
ikkje innesperra eller i fangenskap
Døme
- på fri fot
- brukt som adverb
  sleppe fri;
  setje nokon fri
utan stengsel eller hinder (for ferdsel, rørsle, sikt eller liknande)
Døme
- fritt armslag;
- fritt farvatn;
- fri bane;
- fritt utsyn;
- på fri mark;
- i Guds frie natur
- brukt som adverb
  puste fritt;
  vekse fritt;
  falle fritt;
  garden ligg fritt til
ikkje kontrollert eller regulert (av det offentlege);
tillaten for alle;
allmenn, open
Døme
- fri konkurranse;
- den frie marknaden;
- fritt fiske;
- ynskje friare tilgjenge til alkohol;
- fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete eller liknande;
sjølvstendig, fordomsfri
Døme
- fri oppseding;
- fri rytme;
- fri assosiasjon;
- fri fantasi;
- fri kjærleik
- brukt som adverb
  fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad eller omsyn av noko slag;
uavhengig, upåverka
Døme
- ha fritt val;
- av fri vilje;
- den frie viljen;
- på fritt grunnlag;
- fri utvikling
- brukt som adverb
  kunne velje fritt;
  stille nokon fritt;
  stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar eller liknande
Døme
- leve eit fritt liv
- brukt som adverb
  ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
- kjenne seg fri som fuglen;
- vere fri og frank
trygg, open og direkte;
frimodig, beintfram (1)
Døme
- ha eit fritt blikk;
- føre eit fritt språk;
- det rådde ein fri tone i laget;
- vere fri av seg;
- får eg vere så fri å …
- brukt som adverb
  dette meiner eg fritt;
  snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter;
friteken, unnateken
Døme
- ta seg fri frå skulen;
- ha fri frå jobben;
- eg vil be meg fri;
- sleppe fri frå militæret
som unngår;
som er spart for;
kvitt (3, 1)
Døme
- gå fri all sut;
- fri for angst;
- bli fri sjukdomen
ikkje skyldig eller innblanda;
jamfør frikjenne
Døme
- kjenne nokon fri;
- dømme nokon fri
som er utan;
tom (1)
Døme
- vere fri for mat;
- det er fritt for mus no;
- boka er fri for humor
- - alkoholfri
  - feberfri
  - feilfri
  - isfri
  - rentefri
brukt som etterledd i samansetningar: utan fare for;
trygg, sikker
- - dirkefri
  - frostfri
  - krympefri
  - rustfri
gratis
Døme
- fri kost og losji;
- fri skyss
- brukt som adverb
  få boka fritt tilsend
i fysikk og kjemi: som ikkje er bunden til noko;
ikkje i sambinding
Døme
- frie elektron;
- fri energi

Faste uttrykk

det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
1. fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller liknande
  verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff;
sleppe unna
ha ryggen fri
1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig

Artikkelside

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

dra seg bort frå;
flytte seg til sides eller attende
Døme
- fienden vik attende;
- vike av frå kursen;
- blikket hennar veik til sides;
- sjå på noko utan å vike med blikket
fjerne seg til føremon for noko anna;
gje bort, overlate (3), avstå (2)
Døme
- vike plassen som leiar;
- solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
- eg lyt vike for å sleppe til andre;
- andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
- den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
- dagen måtte vike for natt
ikkje handle eller vere i tråd med noko;
unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
Døme
- vike frå ansvaret sitt;
- bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
- boka vik unna det verkelege spørsmålet
ikkje kome i vegen for;
stanse og vente på;
jamfør vikeplikt
Døme
- ein må vike for ambulansen;
- her må bilar vike for syklistar;
- normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
- motorbåtar skal vike for seilskuter
gje etter for;
bøye av
Døme
- vike for lova;
- til slutt måtte ho vike av for presset;
- eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

på vikande front
i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
på defensiven

Artikkelside

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (

Tyding og bruk

del av ein heilskap;
del (1), bit (2, 2), parti (1), bete (2, 3), lott
Døme
- bryte av eit stykke sjokolade;
- skjere to store stykke av kaka;
- lese det første stykket av boka;
- eit stykke av åkeren;
- lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande;
stykk;
forkorta stk.
Døme
- epla kostar to kroner stykket;
- kjøpe fire stykke av kvart slag;
- det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
- - arvestykke
  - praktstykke
del av veg;
strekning (2)
Døme
- katten følgde etter meg eit stykke;
- hytta låg eit stykke frå sjøen
i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
- eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
- det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst;
artikkel (1), innlegg (4), forteljing
Døme
- skrive eit stykke i avisa
- - aktstykke
  - skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
- eit stykke av Ibsen;
- spele eit stykke av Grieg
- - kinostykke
  - musikkstykke
  - teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
verk (2, 1), verk (2, 2);
bidrag (2), yting (2)
Døme
- eit godt stykke arbeid;
- eit fantastisk stykke kunst
- - karsstykke
  - kunststykke
  - meisterstykke
  - reknestykke
  - sveinestykke

Faste uttrykk

eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar;
frå kvarandre
rive brevet i stykke;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget

Artikkelside

tysk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (

Tyding og bruk

grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
Døme
- lære seg tysk;
- kunne tysk;
- snakke tysk;
- lese tysk;
- boka er omsett frå tysk
- - høgtysk
  - lågtysk
  - nedertysk
  - plattysk
- brukt i nøytrum:
  snakke eit godt tysk
tysk språk som undervisningsfag
Døme
- ha problem med tysken;
- hun pugget tyske gloser

Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

la flytande masse storkne i ei form
Døme
- støype knappar og kuler;
- dei støypte muren ferdig;
- støype stearinen om til lys
i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
Døme
- boka må støypast om til teaterformat
setje inn på rett plass
Døme
- støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

sitje som støypt
passe perfekt
dressen sit som støypt
støype i same form
gjere lik;
einsrette
dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
årets festival er støypt i same form som den i fjor

Artikkelside

trykk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av trykkje

Tyding og bruk

hard medfart;
støyt
Døme
- få ein trykk midt i fjeset;
- kunne tole ein trykk
det å trykkje (5)
Døme
- forlaget ordnar trykk av boka

Faste uttrykk

ein trykk seksten
eit kraftig slag
han fekk ein trykk seksten midt i magen
i trykken
til trykking
rette opp alle feila før boka går i trykken;
tittelen vart endra like før avisa gjekk i trykken;
neste utgjeving blir sendt i trykken i morgon

Artikkelside

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (

Tyding og bruk

avgrensa geografisk område;
flekk (2), plass
Døme
- finne ein høveleg stad til leirplass;
- fastsetje tid og stad for møtet
- - finnestad
  - møtestad
  - samlingsstad
  - stoppestad
omgjevnad, område;
miljø (2);
by (1, 1), bygd (1), strøk (2)
Døme
- vere frå ein liten stad;
- reise frå stad til stad;
- ha ein fin stad ved sjøen;
- ein stad å vere
- - arbeidsstad
  - bustad
  - landstad
  - skjenkjestad
  - utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
- det var feil fleire stader i boka;
- han hadde brot tre stader i foten;
- det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp;
varig verknad;
traustleik
Døme
- det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

den evige staden
Roma
ein viss stad
1. do (2, toalett (1)
  han måtte skunde seg ein viss stad
2. helvete (1)
  han ba dei reise ein viss stad
3. ræv, bak (1, 1);
  underliv (1)
  ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
  den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
forkorta sst.
til stades
1. som er på den gjeldande plassen
  alle elevane er til stades;
  fyrsten var sjølv til stades
2. som er eller eksisterer i ein samanheng;
  tilgjengeleg, nærverande;
  finst
  føresetnadene er ikkje lenger til stades

Artikkelside

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
Døme
- lese ei bok;
- bla i boka;
- ho har gjeve ut fleire bøker
- - barnebok
  - ordbok
  - pocketbok
særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
Døme
- det er 39 bøker i Det gamle testamentet
hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
Døme
- teikne i ei bok
- - dagbok
  - kladdebok
noko som liknar ei bok (1, 1)
- - lommebok

Faste uttrykk

bøkenes bok
Bibelen
ei lukka bok
noko som er ukjent eller uforståeleg
dei åra er ei lukka bok
ha hug til boka
ha leselyst
ha pengar på bok
ha pengar i banken
handle på bok
kjøpe på kreditt
lese som ei open bok
gjennomskode, skjøne
eg las henne som ei open bok

Artikkelside

utanåt

adverb

Tyding og bruk

som ein hugsar;

som ein kan utan å sjå i boka;

utanboks

Døme

lære diktet utanåt

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
- gå ut av huset;
- bryte seg ut av fengselet;
- pirke ut ei flis;
- tømme ut vatnet;
- sjå ut av vindauget;
- snu vranga ut;
- døra slår ut;
- finne ein veg ut;
- ta jakka ut av skapet;
- pakke ut ei gåve
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  glo ut vindauget;
  snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
- reise ut av landet;
- det veks ut greiner frå stamma;
- flytte ut frå heimen;
- sende ut brev;
- drive ut på havet;
- reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
- breie seg ut;
- sy ut buksa;
- strekkje ut armane;
- byggje ut huset;
- foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
- låne ut pengar;
- dele ut arv;
- punge ut;
- leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
- lese ut boka;
- kvile ut etter helga;
- drikke ut glaset;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut
- brukt som preposisjon:
  bli verande ut året;
  bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- blåse ut lyset;
- vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
- tisse seg ut;
- snakke ut om problema sine;
- slite ut kleda;
- dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
- dette tek seg godt ut;
- han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
- plukke ut varer;
- skjere ut figurar i tre;
- velje ut ein kandidat;
- skilje seg ut i klassa;
- bryte ut av eit miljø;
- melde seg ut av laget;
- bli slått ut av turneringa;
- byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
- skal vi ta ein tur ut?
- gå ut og leike;
- det tok tid å kome seg ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
jamfør ute (5)
Døme
- skal de ut i kveld?
- i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
- gå ut på balkongen;
- leggje ut på havet;
- liste seg ut på gangen;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
- gi ut ei bok;
- kome ut som homofil;
- gå ut med namnet til offeret;
- ikkje ville ut med noko;
- nå ut med bodskapen;
- leggje ut noko på nettet;
- leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
- kom lenger ut i veka;
- det lid ut på dagen;
- sovne tre minutt ut i føredraget;
- det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
- gå ut i permisjon;
- kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtala gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite;
gjere det beste ut av situasjonen;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene;
i morgon er det ut med skrotet i bua;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 308 oppslagsord

sann 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vanskelig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

støpe, støype

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

som

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

uskreven, uskrevet

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

utenat

Betydning og bruk

Eksempel

usannhet

Betydning og bruk

Eksempel

søke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 362 oppslagsord

sann 1

en 2, én

fri 2

vike 1

stykke 1

tysk 1

trykk 1

stad 1

bok 1