Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
46 treff
Bokmålsordboka
27
oppslagsord
stykkbetaling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betaling for enkeltvise stykker eller bidrag
Eksempel
levere artikler til avisene mot stykkbetaling
Artikkelside
mange bekker små gjør en stor å
Betydning og bruk
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
;
Se:
å
,
bekk
Artikkelside
unnbe seg
Betydning og bruk
be om å få slippe
;
unnslå seg
;
Se:
unnbe
Eksempel
de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg
Artikkelside
spytte i bøssa
Betydning og bruk
gi et bidrag
;
Se:
spytte
Artikkelside
selvhjelp
,
sjølhjelp
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å hjelpe eller forsyne seg selv uten bidrag fra andre
Eksempel
en butikk med selvhjelp
;
lese en bok om selvhjelp
Faste uttrykk
hjelp til selvhjelp
(økonomisk) hjelp som setter en i stand til å greie seg selv
Artikkelside
unnbe
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
unn-
og
unna
Faste uttrykk
unnbe seg
be om å få slippe
;
unnslå seg
de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg
Artikkelside
spytte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spýta
Betydning og bruk
sende spytt ut av munnen
Eksempel
spytte på gulvet
sende noe annet enn spytt ut av munnen
Eksempel
spytte blod
Faste uttrykk
ikke spytte i glasset
ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
spytte etter
vise forakt for med spytting
han spyttet etter politibilen
spytte i
bidra med (penger)
kommunene har lovet å spytte i med én million ekstra
spytte i bøssa
gi et bidrag
;
spytte i kassa
spytte i kassa
gi økonomisk støtte
;
betale
;
spytte i bøssa
kommunen må spytte i kassa slik at det kan bygges ny fotballbane
spytte i nevene
gjøre seg klar til et krafttak
;
komme i gang
her er det bare å spytte i
nevene
og gå på
spytte ut
snakke ut
Artikkelside
besyv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
besyˊv
Opphav
av
tysk
die böse Sieben
‘den slemme sjuer’, opphavlig om sjuertrumf i kortspill
Faste uttrykk
gi sitt besyv med
si sin mening, gi sitt bidrag (i en diskusjon, drøfting)
gi sitt besyv med i diskusjonen
;
gi sitt besyv med i spørsmålet
Artikkelside
bekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bekkr
Betydning og bruk
lite
løp
(6)
av naturlig strømmende vann
;
til forskjell fra
elv
(
1
I)
og
å
(
2
II)
Eksempel
en sildrende bekk
;
bekken
klukker
liten strøm av vann
eller
væske
Eksempel
det rant
bekker
av vann bortover gulvet
;
bekker av blod
Faste uttrykk
gå over bekken etter vann
gå langt bort etter noe som er nær ved
;
løse et problem unødig tungvint
mange bekker små gjør en stor å
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
á
Betydning og bruk
(mindre) elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjør en stor å
mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig
;
hvert tilskudd hjelper
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
stykke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stykki
;
samanheng
med
stokk
(
1
I)
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
del
(1)
,
bit
(
2
II
, 2)
,
parti
(1)
,
bete
(
2
II
, 3)
,
lott
Døme
bryte av eit stykke sjokolade
;
skjere to store stykke av kaka
;
lese det første stykket av boka
;
eit stykke av åkeren
;
lese eit stykke av ei bok
einskild ting eller individ av fleire liknande
;
stykk
;
forkorta
stk.
Døme
epla kostar to kroner stykket
;
kjøpe fire stykke av kvart slag
;
det kjem fem stykke til middag
unikt eller spesielt eksemplar av noko
som etterledd i ord som
arvestykke
praktstykke
del av veg
;
strekning
(2)
Døme
katten følgde etter meg eit stykke
;
hytta låg eit stykke frå sjøen
i
overført tyding
: del av lengre prosess eller tidsperiode
Døme
eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar
;
det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
(kortare) tekst
;
artikkel
(1)
,
innlegg
(4)
, forteljing
Døme
skrive eit stykke i avisa
som etterledd i ord som
aktstykke
skriftstykke
kunstnarleg arbeid
Døme
eit stykke av Ibsen
;
spele eit stykke av Grieg
som etterledd i ord som
kinostykke
musikkstykke
teaterstykke
arbeid eller oppgåve som er i gang
eller
som er utført
;
verk
(
2
II
, 1)
,
verk
(
2
II
, 2)
;
bidrag
(2)
,
yting
(2)
Døme
eit godt stykke arbeid
;
eit fantastisk stykke kunst
som etterledd i ord som
karsstykke
kunststykke
meisterstykke
reknestykke
sveinestykke
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
eit stykke på veg
til ei viss grad
;
til dels
eg forstår argumenta eit stykke på veg
i det stykket er dei like
på det punktet er dei like
i stumpar og stykke
i veldig små bitar
;
i fillebitar
rive arka i stumpar og stykke
i stykke
i ulike bitar
;
frå kvarandre
rive brevet i stykke
;
glaset fall og gjekk i stykke
når det kjem til stykket
når det verkeleg gjeld
stykke for stykke
bit for bit
to alner av same stykket
to av same (dårlege) slaget
Artikkelside
stykkbetaling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
betaling for einskildvise stykke eller bidrag
Døme
omsetjarane får stykkbetaling framfor fast løn
Artikkelside
underdrive
underdriva
verb
Vis bøying
Opphav
etter mønster av
overdrive
Tyding og bruk
ordleggje seg for svakt
;
ikkje gje noko stor nok vekt eller tyding
Døme
han underdriv sitt eige bidrag
;
eg skal ikkje underdrive, det var heilt på trynet
Artikkelside
å
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
á
Tyding og bruk
(mindre) elv
Faste uttrykk
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
spytte
spytta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spýta
Tyding og bruk
sende spytt ut av munnen
Døme
hoste, harke og spytte
sende noko anna enn spytt ut av munnen
Døme
spytte blod
Faste uttrykk
ikkje spytte i glaset
gjerne vilje drikke alkohol
spytte etter
vise forakt for med spytting
folk spytta etter henne på gata
spytte i
bidra med (pengar)
kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
spytte i børsa
gje eit bidrag
;
spytte i kassa
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
spytte i nevane
gjere seg klar til eit krafttak
;
kome i gang
her er det berre å spytte i nevane og gå på
spytte ut
snakke ut
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
gå frå vaken til sovande tilstand
;
falle i søvn
døy
(1)
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
bekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bekkr
Tyding og bruk
lite
far
(
2
II
, 2)
av naturleg strøymande vatn
;
til skilnad frå
elv
(
1
I)
og
å
(
2
II)
Døme
ein sildrande bekk
;
ein bekk med sjøaure
liten straum av vatn eller væte
Døme
bekker av smeltevatn
;
vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet
kjelde
,
oppkome
,
brønn
Faste uttrykk
gå over bekken etter vatn
fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved
;
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
mange bekker små gjer ei stor å
mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig
;
kvart tilskot hjelper
Artikkelside
tilskot
,
tilskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
økonomisk stønad
Døme
offentleg
tilskot
;
søkje om
tilskot
som etterledd i ord som
driftstilskot
rammetilskot
statstilskot
noko som kjem i tillegg
;
bidrag
(2)
Døme
boka er eit viktig
tilskot
til debatten
som etterledd i ord som
hormontilskot
kosttilskot
proteintilskot
Artikkelside
teikningsliste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liste til å skrive seg på når ein vil gje bidrag til eller delta i noko
;
jamfør
teikne
(4)
Artikkelside
spytte i børsa
Tyding og bruk
gje eit bidrag
;
spytte i kassa
;
Sjå:
spytte
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100