Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

stykkbetaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

betaling for enkeltvise stykker eller bidrag
Eksempel
  • levere artikler til avisene mot stykkbetaling

mange bekker små gjør en stor å

Betydning og bruk

mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
hvert tilskudd hjelper;
Se: å, bekk

unnbe seg

Betydning og bruk

be om å få slippe;
Se: unnbe
Eksempel
  • de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg

spytte i bøssa

Betydning og bruk

gi et bidrag;
Se: spytte

selvhjelp, sjølhjelp

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å hjelpe eller forsyne seg selv uten bidrag fra andre
Eksempel
  • en butikk med selvhjelp;
  • lese en bok om selvhjelp

Faste uttrykk

  • hjelp til selvhjelp
    (økonomisk) hjelp som setter en i stand til å greie seg selv

unnbe

verb

Opphav

jamfør unn- og unna

Faste uttrykk

  • unnbe seg
    be om å få slippe;
    unnslå seg
    • de bad om et lite bidrag, men han unnbad seg

spytte

verb

Opphav

norrønt spýta

Betydning og bruk

  1. sende spytt ut av munnen
    Eksempel
    • spytte på gulvet
  2. sende noe annet enn spytt ut av munnen
    Eksempel
    • spytte blod

Faste uttrykk

  • ikke spytte i glasset
    ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
  • spytte etter
    vise forakt for med spytting
    • han spyttet etter politibilen
  • spytte i
    bidra med (penger)
    • kommunene har lovet å spytte i med én million ekstra
  • spytte i bøssa
    gi et bidrag;
    spytte i kassa
  • spytte i kassa
    gi økonomisk støtte;
    betale;
    spytte i bøssa
    • kommunen må spytte i kassa slik at det kan bygges ny fotballbane
  • spytte i nevene
    gjøre seg klar til et krafttak;
    komme i gang
    • her er det bare å spytte i nevene og gå på
  • spytte ut
    snakke ut

besyv

substantiv intetkjønn

Uttale

besyˊv

Opphav

av tysk die böse Sieben ‘den slemme sjuer’, opphavlig om sjuertrumf i kortspill

Faste uttrykk

  • gi sitt besyv med
    si sin mening, gi sitt bidrag (i en diskusjon, drøfting)
    • gi sitt besyv med i diskusjonen;
    • gi sitt besyv med i spørsmålet

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Betydning og bruk

  1. lite løp (6) av naturlig strømmende vann;
    til forskjell fra elv (1 og å (2
    Eksempel
    • en sildrende bekk;
    • bekken klukker
  2. liten strøm av vann eller væske
    Eksempel
    • det rant bekker av vann bortover gulvet;
    • bekker av blod

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vann
    gå langt bort etter noe som er nær ved;
    løse et problem unødig tungvint
  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper

å 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt á

Betydning og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper

Nynorskordboka 19 oppslagsord

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere to store stykke av kaka;
    • lese det første stykket av boka;
    • eit stykke av åkeren;
    • lese eit stykke av ei bok
  2. einskild ting eller individ av fleire liknande;
    forkorta stk.
    Døme
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noko
  4. del av veg;
    Døme
    • katten følgde etter meg eit stykke;
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  5. i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Døme
    • eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
    • det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
  6. (kortare) tekst;
    Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  7. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  8. arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
    Døme
    • eit godt stykke arbeid;
    • eit fantastisk stykke kunst

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • eit stykke på veg
    til ei viss grad;
    til dels
    • eg forstår argumenta eit stykke på veg
  • i det stykket er dei like
    på det punktet er dei like
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • i stykke
    i ulike bitar;
    frå kvarandre
    • rive brevet i stykke;
    • glaset fall og gjekk i stykke
  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

stykkbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

betaling for einskildvise stykke eller bidrag
Døme
  • omsetjarane får stykkbetaling framfor fast løn

underdrive

underdriva

verb

Opphav

etter mønster av overdrive

Tyding og bruk

ordleggje seg for svakt;
ikkje gje noko stor nok vekt eller tyding
Døme
  • han underdriv sitt eige bidrag;
  • eg skal ikkje underdrive, det var heilt på trynet

å 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt á

Tyding og bruk

(mindre) elv

Faste uttrykk

  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta

Tyding og bruk

  1. sende spytt ut av munnen
    Døme
    • hoste, harke og spytte
  2. sende noko anna enn spytt ut av munnen
    Døme
    • spytte blod

Faste uttrykk

  • ikkje spytte i glaset
    gjerne vilje drikke alkohol
  • spytte etter
    vise forakt for med spytting
    • folk spytta etter henne på gata
  • spytte i
    bidra med (pengar)
    • kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
  • spytte i børsa
    gje eit bidrag;
    spytte i kassa
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på
  • spytte ut
    snakke ut

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    1. ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    2. samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    1. gå frå vaken til sovande tilstand;
      falle i søvn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper

tilskot, tilskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. økonomisk stønad
    Døme
    • offentleg tilskot;
    • søkje om tilskot
  2. noko som kjem i tillegg;
    Døme
    • boka er eit viktig tilskot til debatten

teikningsliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste til å skrive seg på når ein vil gje bidrag til eller delta i noko;
jamfør teikne (4)

spytte i børsa

Tyding og bruk

gje eit bidrag;
Sjå: spytte