Bokmålsordboka
spytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spytte | spytter | spytta | har spytta | spytt! |
| spyttet | har spyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spytta + substantiv | spytta + substantiv | den/det spytta + substantiv | spytta + substantiv | spyttende |
| spyttet + substantiv | spyttet + substantiv | den/det spyttede + substantiv | spyttede + substantiv | |
| den/det spyttete + substantiv | spyttete + substantiv | |||
Opphav
norrønt spýtaBetydning og bruk
sprute ut (spytt) gjennom munnen
Eksempel
- spytte på golvet;
- spytte etter en – uttrykk for forakt;
- spytte i nevene – også: gjøre seg klar til et krafttak;
- spytte blod
Faste uttrykk
- ikke spytte i glassetta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
- spytte i bøssagi et bidrag
- spytte utogså: snakke ut