Bokmålsordboka
selvhjelp, sjølhjelp
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvhjelp | selvhjelpen | selvhjelper | selvhjelpene |
| en sjølhjelp | sjølhjelpen | sjølhjelper | sjølhjelpene | |
| hunkjønn | ei/en selvhjelp | selvhjelpa | selvhjelper | selvhjelpene |
| ei/en sjølhjelp | sjølhjelpa | sjølhjelper | sjølhjelpene | |
Betydning og bruk
det å hjelpe eller forsyne seg selv uten bidrag fra andre
Eksempel
- en butikk med selvhjelp;
- lese en bok om selvhjelp
Faste uttrykk
- hjelp til selvhjelp(økonomisk) hjelp som setter en i stand til å greie seg selv