Avansert søk

198 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

be, bede

verb

Opphav

norrønt biðja

Betydning og bruk

  1. henvende seg til noen for å oppnå noe;
    Eksempel
    • be noen om noe;
    • faren min ber meg hilse;
    • be om unnskyldning;
    • be seg fritatt fra noe;
    • hun er lett å be;
    • de bad om å utsatt fristen;
    • gjøre det en blir bedt om;
    • hvem har bedt deg om å gjøre det?
    • hvis du ber pent
  2. holde bønn;
    gå i forbønn for
    Eksempel
    • be for sitt liv;
    • han bad om nåde;
    • be til Gud;
    • be bordbønn;
    • våke og be
  3. Eksempel
    • be noen på kaffe;
    • jeg ble ikke bedt

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandlet skånsomt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    forårsake bråk;
    provosere (1)
    • ikke inngå muntlige avtaler – det er å be om bråk
  • be på sine knær
    be inntrengende om noe
  • ikke la seg be to ganger
    ikke nøle

robber

substantiv hankjønn

Uttale

råbˊber, råb`ber

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i kortspill: en omgang spill
  2. i bridge: serie av spill som går inntil et lag bestående av to personer oppnår to utganger

vær så snill

Betydning og bruk

brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
til forskjell fra vær så god;
Se: snill
Eksempel
  • kan jeg få litt vann, vær så snill?

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

  1. lett å omgås med;
    Eksempel
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest
  2. god, kjærlig
    Eksempel
    • en snill og omsorgsfull far
    • brukt som adverb:
      • det var snilt gjort
  3. gavmild
    Eksempel
    • få noe av en snill onkel
  4. vennlig, forekommende
    Eksempel
    • snille og hjelpsomme naboer;
    • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
  5. i utrop:
    Eksempel
    • men snille deg, det kan da ikke du noe for!
    • skjenk i kaffe, er du snill!

Faste uttrykk

  • vær så snill
    brukt i spørsmål der en ber andre om noe;
    til forskjell fra vær så god
    • kan jeg få litt vann, vær så snill?

schwaber

substantiv hankjønn

Uttale

sjva´ber

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

person fra Schwaben i Sør-Tyskland

bedeskammel

substantiv hankjønn

Opphav

av be

Betydning og bruk

skammel til å knele på når en ber

til Blokksberg

Betydning og bruk

dit pepperen gror;
til helvete;
Eksempel
  • dra til Blokksberg med dere, om dere ikke kan holde fred;
  • jeg ber læreren pelle seg til Blokksberg, der hun hører hjemme

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    1. brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    2. sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på

Blokksberg

egennavn

Opphav

av tysk Blocksberg, navn på fjellet Brocken i Nord-Tyskland som etter folketroen var møtested for hekser

Faste uttrykk

  • til Blokksberg
    dit pepperen gror;
    til helvete
    • dra til Blokksberg med dere, om dere ikke kan holde fred;
    • jeg ber læreren pelle seg til Blokksberg, der hun hører hjemme

bær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ber

Betydning og bruk

  1. liten, saftig frukt av forskjellige planter, for eksempel blåbær, jordbær og molte
    Eksempel
    • plukke bær i skogen;
    • safte bærene fra hagen
  2. i botanikk: saftig frukt (2) som ikke åpner seg når den blir moden, og som i regelen inneholder mange frø

Faste uttrykk

  • ikke skjønne bæret
    ikke forstå noe som helst
    • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
    • dette skjønner jeg ikke bæret av

Nynorskordboka 171 oppslagsord

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

faneberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ber ei fane (1)
  2. Døme
    • ein faneberar for saka

bannerberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som ber ei fane (1)

styrkjebelte, styrkebelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i folketru: belte skal gje den som ber det uvanleg stor styrkje
  2. i overført tyding: noko som gjev ein ekstra styrke eller fordel
    Døme
    • dei ekstra treningsøktene kan vere styrkebeltet hennar før finalen

telegrafbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bod (4) som ber rundt telegram (2)

vasskrukke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krukke til å hente vatn i;
krukke med vatn i
Døme
  • kvinna ber vasskrukka på hovudet

vassberar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ber vatn
  2. i overført tyding: person som er hjelpar for ei stor stjerne (5)

 1

verb

Opphav

norrønt ganga; innverknad frå austnordisk og lågtysk i infinitiv og presens går

Tyding og bruk

  1. med person eller vesen som subjekt: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre;
    Døme
    • lære å gå;
    • dei gjekk seg ein tur i skogen;
    • korkje kunne krype eller gå;
    • skal vi gå eller ta buss?
    • dei går til fots ned til stranda;
    • gå på tå;
    • gå på hendene;
    • vi har gått ein del på ski i påska;
    • konstabelen kom gåande over torget;
    • det gjekk nokon i døra;
    • gå forbi nokon;
    • dei måtte gå ein omveg rundt huset;
    • gå to steg fram;
    • ho går ærend i byen
  2. brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
    Døme
    • gå lenge med influensa;
    • problemet går att i alle land;
    • gå og drive;
    • gå og vente;
    • gå og hangle;
    • gå og vone;
    • gå i sitt tjuande år;
    • gå på jakt;
    • gå på loffen;
    • gå på friing;
    • gå på skule;
    • gå i lære
  3. pleie å bruke
    Døme
    • eg går alltid med hatt
  4. med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet eller målet
    Døme
    • gå feil;
    • gå konkurs;
    • gå fallitt;
    • gå av bussen;
    • kome og gå som ein vil;
    • gå ut;
    • gå heim;
    • gå til sides;
    • gå i land;
    • gå om bord;
    • gå sin veg;
    • ho har alt gått;
    • ho er alt gått;
    • skal vi gå å bade?
    • gå i grava;
    • gå i krigen;
    • gå i selskap;
    • gå på kino;
    • gå til sjøs;
    • gå til sengs;
    • gå til ro;
    • gå frå hus og heim;
    • gå ut på byen;
    • la oss gå
  5. med ting, sak, tilhøve som subjekt, og med grunntyding flytte seg eller bli flytta;
    røre seg, fare;
    utvikle seg, endrast
    Døme
    • bilen går fort;
    • vogna går på skjener;
    • skuffa går lett;
    • båten går for fulle segl;
    • det går fisk i elva;
    • det gjekk så det spruta;
    • hjulet går rundt;
    • klokka går for fort;
    • klokka går på 12;
    • det gjekk kaldt nedover ryggen;
    • det går straumar i vatnet;
    • gå tilbake;
    • gå attende
  6. med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt eller mål
    Døme
    • brøda går for tjue kr stykket;
    • varene går unna;
    • gå av mote;
    • huset gjekk opp i røyk;
    • gå tapt;
    • det gjekk hol på sokkane;
    • gå i stykke;
    • gå i knas;
    • gå sund;
    • det har gått prestisje i saka;
    • det har gått ròte i treet;
    • gå i lås;
    • sola går opp;
    • sola går ned;
    • døra gjekk opp;
    • vasen gjekk i golvet;
    • avisa går i trykken;
    • aksla gjekk or led;
    • kvar går turen?
    • skipet går på England;
    • elva går over breiddene;
    • la gå!
    • la ankeret gå!
    • toget går snart
  7. bli borte;
    Døme
    • lyset har gått
  8. øydeleggjast, ryke (3)
    Døme
    • lyspæra har gått;
    • det gjekk nokre sidebein
  9. om tid: lide (2
    Døme
    • det går mot vår;
    • tida går;
    • dagane går med leik og moro
  10. strekkje seg, liggje, vere
    Døme
    • vegen går gjennom dalen;
    • elva går i svingar;
    • det går ein raud tråd gjennom forteljinga
  11. Døme
    • det gjekk eit fælt uvêr over bygda;
    • det er ein farang som går
  12. Døme
    • det går gjetord om ho;
    • det går rykte om han
  13. lykkast, vere mogleg
    Døme
    • det skal gå!
    • dette går ikkje
  14. utvikle seg i ei viss lei
    Døme
    • alt går meg imot;
    • det går bra med han;
    • det går dårleg for han;
    • det går ille for han;
    • det går smått med han;
    • alt går sin gang
  15. vere i rørsle, i verksemd;
    Døme
    • motoren går;
    • uret går;
    • kjeften går;
    • praten går;
    • pusten går;
    • sjøen går høg
  16. Døme
    • dette går for å vere stor kunst;
    • gå for det same;
    • gå ut på eitt;
    • det får gå for denne gongen;
    • setelen går ikkje lenger;
    • kvitteringa går som garanti
  17. Døme
    • vatnet går opp til midja;
    • boka går fram til 1900
  18. Døme
    • det går fem eple på eitt kilo;
    • det går 10 l i bytta
  19. Døme
    • ølet går
  20. bli vist (for tida)
    Døme
    • går det noko på kino?
  21. ha som grunntone
    Døme
    • songen går i moll;
    • melodien går i C-dur
  22. følgje same mønster som
    Døme
    • verbet ‘slite’ går som ‘bite’

Faste uttrykk

  • den går ikkje!
    historia, orsakinga blir ikkje godteken
  • gå an
    vere mogleg, akseptabel eller tillaten
    • det må gå an å be om ein verdig debatt
  • gå att
    1. vise seg etter døden
      • historier om døde som går att
    2. vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
      • ei formulering som går att i mange avtalar
  • gå av
    1. bli avfyrt;
      smelle
      • skotet gjekk av
    2. dele seg;
      brotne
      • staven gjekk av på midten
    3. slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
  • gå av med sigeren
    vinne
  • gå av seg
    utvikle seg; hende, bere til
  • gå av stabelen
    1. bli sjøsett
    2. gå føre seg, bli skipa til
      • festivalen går av stabelen første laurdag i juli
  • gå bort
    1. verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    2. døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    3. vitje andre
  • gå fløyten
    gå tapt;
    ikkje bli av
    • pengane gjekk fløyten
  • gå for det
    omkome, krepere
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • gå for seg
    hende, bere til
  • gå for vidt
    overdrive
  • gå fram
    gjere (noko) (slik eller slik)
  • gå fram av
    vere tydeleg frå (samanhengen)
  • gå framover
    ha framgang
  • gå fri
    sleppe straff;
    sleppe unna
  • gå frå
    slutte å følgje eller etterleve
    • gå frå ei avtale
  • gå frå konsepta
    miste fatninga
  • gå frå kvarandre
    skiljast
  • gå frå vitet
    bli galen;
    gå frå forstanden;
    miste vitet
    • eg held på å gå frå vitet
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • gå i seg sjølv
    granske (skyld og liknande hos) seg sjølv
  • gå i stå
    stoppe opp
    • planlegginga har fullstendig gått i stå
  • gå i vasken
    ikkje bli noko av
    • turen gjekk i vasken
  • gå igjen
    1. vise seg på nytt (fleire gonger);
      stadig dukke opp
    2. vise seg etter døden
  • gå imot
    1. gå til åtak på eller forsvare seg
      • gå imot fienden
    2. kjempe mot;
      motarbeide
      • gå imot eit framlegg
  • gå inn
    1. om blad, avis: slutte å kome ut
    2. om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
  • gå inn for
    vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
  • gå inn på
    1. ta (nærmare) for seg
    2. samtykkje i
  • gå inn under
    bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
  • gå med
    1. bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
      • det gjekk med 50 brød
    2. (om person) stryke med;
      døy
  • gå med på
    samtykkje i;
    vedgå (noko)
  • gå ned
    minke
  • gå om
    handle om;
    dreie seg om
    • gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
  • gå opp
    1. auke, stige
      • talet på smitta gjekk opp
    2. gje full løysing
      • reknestykket gjekk opp;
      • kabalen gjekk opp
    3. rakne
      • gå opp i saumane
    4. smelte, tine
      • vatna går opp;
      • isen går opp
  • gå opp for
    (brått) bli klart, tydeleg for
    • det gjekk eit lys opp for han
  • gå opp i
    i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
    • 3 går opp i 9
  • gå opp i opp
    om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • gå over til
    skifte side, ta til å bruke
  • gå på
    1. ta fatt
      • huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
    2. gjelde
      • krtikken går på person, ikkje sak
    3. få som resultat
      • gå på tap
    4. vere avhengig av, nytte
      • gå på stoff;
      • gå på medikament
  • gå rundt
    1. kantre, velte, tippe over
    2. ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • gå saman
    1. ha følgje
    2. høve saman;
      harmonere
      • fargane går ikkje saman
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • gå seg fast
    gå til ein korkje kan kome fram eller attende
  • gå seg vill
    rote seg bort;
    forville seg
  • gå til
    1. setje i verk;
      kome i gang med
      • gå til åtak;
      • gå til verket;
      • gå til streik;
      • gå til nedlegging
    2. bere til, skje;
      ha seg
      • han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor;
      • korleis gjekk det til at det blei nybygg?
    3. (om person) døy
  • gå tilbake
    1. minke i storleik eller kvalitet;
      verte mindre eller dårlegare
      • partiet gjekk tilbake i oppslutnad
    2. falle attende til tidlegare tilstand
      • gå tilbake på eit løfte;
      • gå tilbake på krav
    3. vende attende til ein stad eller ein tilstand
      • vi gjekk tilbake til bilen
  • gå under
    søkke; øydeleggjast
  • gå unna
    1. halde seg borte frå;
      vike for nokon eller noko
    2. gå føre seg i raskt tempo;
      gå fort
      • flyttinga gjekk unna på ei helg
    3. få rask avsetnad
      • varene går unna
  • gå ut
    1. ikkje vere gyldig lenger;
      overskride
      • fristen går ut i neste veke;
      • avtalen gjekk ut for ei stund sidan
    2. dra til utestad
      • har du planar om å gå ut på byen i kveld?
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • gå ut med
    gjere offentleg kjend
    • gå ut med ein bodskap
  • gå ut mot
    kritisere (nokon) sterkt
  • gå ut over
    råke (nokon), verke på, få følgjer for
  • gå ut på
    dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome
  • ha noko å gå på
    ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
  • ikkje gå an
    1. ikkje la seg gjere
    2. ikkje søme seg
  • kva går det av deg?
    korleis er det du ber deg åt?
  • la gå
    1. ikkje hindre;
      gje lov til
      • dei let han gå
    2. det får så vere
      • men lat gå, det kunne vere moro å prøve
  • noko som går
    sjukdom som mange får samstundes
    • det er noko som går
  • som ein står og går
    slik ein nettopp da er kledd; ubudd
  • så gjekk vi da
    la oss gå

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle

postbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som ber eller køyrer ut post til adressatane